DNs leder 4. november fulgte etter oppslag i NRKs nyhetssendinger med undertegnede og pensjonsekspert Harald Engelstad. Vi påpekte at levealderen til en renholder i snitt er ti år kortere enn levealderen til en arkitekt, at en østlig bydel i Oslo har 12 år kortere levealder enn en bydel på Oslo vest, og at pensjonskutt for tidlig avgang kombinert med høye premier for sen avgang fører til at staten, med DNs ordvalg, «overfører penger fra de ressurssvake til de ressurssterke».
«Dette er riktig,» vedgikk DN, men: «Sosialmedisinere påpeker at en betydelig del av forskjellen i levealder skyldes livsstil knyttet til lav utdannelse». Lederen konkluderte med at kritikernes begrep om rettferdighet tilsier nedsatt pensjonsalder for «overvektige, finnmarkinger og røykere».
Men hva er det sosialmedisinere påpeker? Den klassiske studien er britiske Whitehall I, om dødelighetsforskjeller blant «civil servants» – det sentrale byråkratiets ansatte. Forskerne fant at dødeligheten fulgte rangordningen. Ikke bare hadde de nederste hvitsnippene markant høyere dødelighet enn de øverste. Nestsjefen har statistisk høyere dødelighet enn sjefen. Det skyldes ikke at nestsjefen røyker. For en av de viktigste dødsårsakene, hjertesykdom, kontrollerte forskerne ikke bare for røyking, men også for blodtrykk, kolesterol og overvekt. Selv når disse faktorene ble kontrollert for, gjenstod over to tredeler av den statistiske overdødeligheten til de underordnede som «uforklart». Det er dette samfunnsmedisinen påpeker: To tredeler av overdødeligheten skyldes forhold som ikke har noe som helst å gjøre med individuell «livsstil».
Når det gjelder dødens økende klasseskille, har DN fått til en kvikk leder om en tredel av årsakssammenhengen. For leserne vil det være interessant å lære hva avisen har å melde om de to tredeler som gjenstår. Med mindre DNs lesere, mot formodning, synes det holder lenge med emosjonelt engasjement mot overvektige, finnmarkinger og røykere.
Magnus E. Marsdal
Leder ved Manifest senter for samfunnsanalyse
