All posts by Ingrid

Manifestkonferansen 28. mars 2023

Vanlige folks tur. Om elitisme, populisme og solidaritet. 
I tretti år har norsk politikk vært sterkt preget av såkalte eksperter med stor avstand til vanlige arbeidsfolks liv. Elitisme på norsk betyr blant annet: 
• En skole som nedvurderer de praktiske yrkenes ferdigheter
• Elitestyrte medier der arbeidsfolk sjelden slipper til
• Et pensjonssystem som straffer praktiske yrker med lav levealder
Manifestkonferansen 2023 utforsker den norske elitismen, dens forbindelse til høyrepopulismen og hvordan vi sammen kan erstatte begge deler med progressiv politikk:
• En skole- og arbeidsreform: For noen er arbeid, ikke skole, veien til arbeid. 
 
• Hva skjer med demokratiet når høyresida får dominere medielandskapet?
• Kan vi bygge vi nye, digitale medier som plattform for en sterkere solidaritet?
Dette er konferansen for alle som vil løfte blikket og finne sammen på tvers av forbund, sektor og sammenslutning. Sammen kan landets fagorganiserte sørge for at det endelig blir vanlige arbeidsfolks tur! 
Nina Björk (forfatter)•  Gina Gylver(Natur og Ungdom) • 5080 Nyhetskanalen • Stian Carstensen  (trekkspill)• Julie Brodtkorb (NHO)•  Audun Lysbakken (SV) • Maria Navarro Skaranger (forfatter) • Stian Sagvold (Fellesforbundet) •Jan Christian Vestre (næringsminister, Ap) og mange flere!
Velkommen til:
Sentrum Scene, Arbeidersamfunnets plass, Oslo 
Tirsdag 28. mars kl. 10-00 – 15.00. 
Meld deg på her.

Et eksperiment med folkehelsa

Evaluering av forslaget om høyere pensjonsalder
Av Emil Øversveen, sosiolog.

I denne rapporten undersøker sosiolog Emil Øversveen de folkehelsemessige konsekvensene av å øke pensjonsalderen, sett i lys av sosial ulikhet i helse og inntektsår.

  • Hele 1/3 av norske arbeidstakere forlater yrkeslivet på uføretrygd. Uførerisikoen er ujevnt fordelt mellom sektorer. 4/10 av nye kvinnelige uføre kommer fra salgs- og servicesektoren, hvorav den største andelen har jobbet med pleie- og omsorgsarbeid.
  • Avgangsmønstrene i dagens arbeidsliv gjenspeiler disse ulikhetene. De som pensjonerer seg tidlig har som regel startet tidligere i arbeidslivet, hatt en mer slitsom arbeidshverdag, har høyere uførerisiko og en lavere gjennomsnittlig levealder.
  • I 2022 foreslo et offentlig utvalg (NOU) at aldersgrensene i pensjonssystemet skal øke i takt med den gjennomsnittlige levealderen.
  • NOU-ens forslag tar ikke hensyn til klasseskillene i helse, levealder og arbeidsforhold. Tvert i mot oversetter dagens pensjonssystem disse forskjellene til økonomiske ulikheter i hvor mye man får i alderspensjon.

Manifests vurdering er at forslaget om økte aldersgrenser kan øke sosiale helseforskjeller, øke antallet uføre og øke forekomsten av arbeidsrelatert uhelse. Alt dette bryter med vedtatt politikk slik denne blant annet er formulert i folkehelseloven og i den siste folkehelsemeldingen.

Last ned rapporten her.
Les intervju med Emil Øversveen i Klassekampen 22.11.22.

Please wait while flipbook is loading. For more related info, FAQs and issues please refer to DearFlip WordPress Flipbook Plugin Help documentation.

Et mindre solidarisk pensjonssystem?

Da pensjonsreformen ble innført med støtte fra LO, var betingelsen at den ikke skulle føre til økte sosiale forskjeller. Dette året skal pensjonsreformen opp til politisk evaluering.

I dette notatet undersøker sosiolog Emil Øversveen om LOs krav har blitt innfridd. Notatet viser hvordan levealdersjusteringen har endret balansen mellom de ulike delene av pensjonssystemet, og hvordan kuttet i folketrygda har økt betydningen av individualiserte og ulikhetsskapende pensjonsinntektskilder.

Notatet konkluderer med at reformen har skapt rom for større sosial ulikhet blant pensjonistene, og at denne tendensen antageligvis vil øke etterhvert som reformen fortsetter å være virksom.

Les kronikk i Klassekampen 26.9.2022.
Last notatet her.

Les notatet her:

Please wait while flipbook is loading. For more related info, FAQs and issues please refer to DearFlip WordPress Flipbook Plugin Help documentation.

Oljepolitikk for industriutvikling

Hvordan forebygge et norsk rustbelte?

Energimarkedene endrer seg i stadig raskere takt, samtidig som norsk industrikapasitet brukes til kortsynt maksfart på olje- og gass. Riskerer Norge å bli stående på perrongen mens de grønne industritogene går?

I denne rapporten undersøker samfunnsøkonom Jonas Algers hvor raskt energimarkedene endrer seg, hvordan de seneste årenes industripolitikk har påvirket Norges evne til å følge med i utviklingen, samt hva det betyr for arbeiderklassen og investorklassen i oljenæringen.

Konklusjonen er at i stedet for en oljedebatt som er polarisert mellom en klima-moralistisk og en oljeindustriell fortelling, trenger vi en ny forståelse av hva som er en klok norsk industristrategisk tilnærming til en verden i omstilling.

Les intervju med Jonas Algers i Klassekampen, 28.03.22.

Les kronikk av Jonas Algers og Magnus Marsdal i Energi og klima, 28.03.22.

Les lederartikkel i Dagbladet, 29.03.22

Last ned rapporten her.

Les den her:

Please wait while flipbook is loading. For more related info, FAQs and issues please refer to DearFlip WordPress Flipbook Plugin Help documentation.

Det store strømsjokket

Om hva som gikk galt og hva vi kan gjøre med det

Folk måtte selge bikkja eller droppe julegaver til ungene. Bedrifter sto skjelvende på konkursens rand. Et land med solid overskudd av rimelig vannkraft ble rammet av prissjokk på strøm. Da er noe alvorlig galt. Men hva?

Vil du vite mer om årsakene til strømsjokket, og om løsningene som kan sikre nødvendig og rimelig kraft til innbyggere og industri? Les denne pamfletten!

Bestill pamfletten her.

Les intervju med Magnus E. Marsdal i Fri fagbevegelse.
Les kronikk av Astrid Hauge Rambøl i Dagbladet.

Forfattere: 
Magnus Engen Marsdal (f. 1974) er leder i Manifest Tankesmie. Han har jobbet som journalist og gitt ut en rekke bøker og pamfletter på Forlaget Manifest. Hans nyeste bøker er Listhaugs metode (2021) og Parterapi for oljefolk og klimaaktivister (2021).

Astrid Hauge Rambøl (f. 1988) er sosiolog og utreder i Manifest Tankesmie. Hun har jobbet som journalist og skrevet flere Manifest-pamfletter.