All posts by andersskrede

Solindustri som klimatiltak

Solindustrien er en av flere sektorer som kan skape en ny grønn norsk økonomi. Når utvinning av petroleum skal reduseres, må samtidig utbygningen av fornybare energikilder øke. En norsk satsing på solindustrien kan bidra til utslippskutt globalt på en måte som skaper arbeidsplasser nasjonalt.

I rapporten ser Birgit Ryningen og Gaute Stokkan fra SINTEF Industri og Jens Hanson fra SINTEF Digital og TIK-sentret (UiO) på hvordan norsk solindustri er posisjonert for framtiden og hvilke klimagevinster en satsing på solindustrien kan skape:

  • Norsk solindustri er fremtidsrettet med tanke på bærekraft og sirkulærtenkning i produksjon.
  • Norge har, til forskjell fra andre EU-land, en industri som allerede i dag produserer for internasjonal solindustri.
  • Om 1 GW solceller erstatter kullkraftverk, vil det spare minst 1.24 millioner tonn CO2 hvert år og 31 millioner tonn CO2 gjennom sin garantitid.
  • Norge trenger en en strategi og stegvis plan for videre utvikling av norsk solbransje, som inkluderer investeringer og kapitaltilgang.

 

Last ned og lese hele rapporten.

Delrapporten publiseres i rapportserien Grønn Industri 21. Rapporten skal etablere kunnskap og skape diskusjon. Manifest Tankesmie går ikke god for meninger som fremmes, rapporten står for forfatterenes regning.

 

Pressehenvendelser:

Kommunikasjonssjef i Manifest, Ingrid Wergeland

 

En nedtrappingstrategi for norsk olje og gass

En opptrapping av grønn industrivirksomhet i Norge må henge sammen med en nedtrapping av petroleumsinvesteringer. Med en helhetlig klima- og industristrategi kan aktiviteten i olje og gass reduseres samtidig som aktiviteten i grønn industri trappes opp så kompetanse og kapital som idag er knyttet til olje og gass overføres til grønn industri.

I denne rapporten ser Helge Ryggvik og Knut Einar Rosendahl på hvordan en slik nedtrapping bør se ut og hvilke tiltak som bør prioriteres. Rapporten foreslår:

1. Begrens ny leting etter olje og gass
2. Prioriter projekter med kortere levetid
3. Unngå projekter som medfører at det etableres nye petroleumsbaserte industriklynger på land
4. Sett stopp for leting og store utbygginger i Barentshavet
5. Utvikle en helhetlig klima- og industristrategi
6. Utvikle et skatteregime som fremmer det grønne industriskiftet, ikke forsinker det
7. Utvikle en ambisiøs grønn industripolitikk som sikrer at løsningene ved neste krise er grønne

Les Teknisk Ukeblad om rapporten.

Rapporten kan lastes ned her. 

 

Nytt notat om arbeidskraftinnvandring

Kunne man sett for seg at importen av arbeidskraft fra EØS-området ble
organisert i ordnede former og i offentlig regi, i stedet for av en
kommersiell bemanningsbransje med mange useriøse virksomheter,
gjentakende lovbrudd og kynisk utnyttelse av arbeidsfolk fra fattigere land
som verken kjenner språket eller regelverket i Norge?

Selv om problemene med sosial dumping og utnytting av utenlandske
arbeidstakere var stort og omdiskutert før pandemien, har situasjonen
som har oppstått etter at grensene stengte, eksponert de grove
problemene med dagens privatiserte arbeidsformidling.

Et alternativ er offentlig arbeidsformidling og utenlandske arbeidere som
bosetter seg framfor å pendle over grensen. En slik modell regjerte i
etterkrigstidens Sverige, og leverte voldsom produktivitetsøkning for
svenske bedrifter.

Organisasjonsarbeider i Fellesforbundet Hardanger Sunnhordland, Rose
Maiken Flatmo, tok graden cand.polit ved Universitetet i Bergen på
nettopp dette emnet. I dette notatet skisserer hun sine hovedfunn, og
foreslår at vi lærer av både den svenske modellens styrker og svakheter.

Trondheimskonferansen 2021 vedtok som sitt første av elleve krav til en
ny regjering: «Forby dagens bemanningsbransje – ja til offentleg
arbeidsformidling». Notatet viser hvordan det kan gjøres.

En arbeidskraftinnvandring inspirert av den svenske modellen vil virke
positivt inn på alle partene i det norske trepartssamarbeidet. Fagbevegelsen
får et enklere arbeid med å inkludere utenlandske arbeidere i både arbeidsfellesskapet og gjeldende lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeidskjøperne får den kompetente og motiverte arbeidskraften de har
bruk for, uten produksjonsstopp som følge av stengte grenser. Og staten
får bukt med sosial dumping, styrking av den norske modellen, dempede
konflikter mellom norskfødte og nyankomne og god drahjelp for en aktiv
distriktspolitikk. Om alle disse punktene er det uttalt tverrpolitisk enighet
på Stortinget.

Det som ikke blir mulig, er sosial dumping og utnyttelse av utenlandsk
arbeidskraft. Men det er det vel heller ingen seriøse aktører som ønsker?

 

Les intervju med notat-forfatter Rose Maiken Flatmo i Klassekampen 3.3.21.
Les kronikk av Rose Maiken Flatmo i Klassekampen 3.3.21.

Last ned notatet

Pressehenvendelser:

  • Magnus Marsdal
  • Rose Maiken Flatmo
    rose.maiken.flatmo@fellesforbundet.org tlf: 918 61 976

Framtidens industrinæringer

Norge trenger en ny grønn motor i økonomien. To rapporter fra Manifest Tankesmie og Grønn Industri 21 ser på potensialt for utviklingen av grønn skipsfart og kraftintensiv industri.

Rapportene er skrevet av Isaak Lekve i De Facto på oppdrag av Grønn Industri 21 og Manifest Tankesmie.

Last ned rapportene: 

4/2021 Framtidas industrinæringer, delrapport 5: Kraftintensiv industri
3/2021 Framtidas industrinæringer, delrapport 4: Grønn skipsfart

Pressehenvendelser: 

Ingrid Wergeland, kommunikasjonsjef Manifest Tankesmie 

Om Grønn Industri 21
Målet til Grønn Industri 21 er en handlekraftig politikk som bidrar til reduserte klimautslipp globalt på en måte som utvikler grønne arbeidsplasser nasjonalt.

Grønn Industri 21 er en allianse som strekker seg fra Aker Solutions og Kværner, LO-tillitsvalgte og NITO til Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender. I samarbeid med professor Marian Mazzucato utreder Manifest Tankesmie og Grønn Industri 21 en handlekraftig klima- og industristrategi for utslippskutt globalt som bygger grønne arbeidsplasser nasjonalt og lokalt.

Les mer på www.industri21.no

Nytt notat om grønn industriutvikling

Norsk flytende havvind bør går foran og presse kostnadene ned til et nivå der teknologien ikke lengre krever subsidier for å være konkurransedyktig i det voksende verdensmarkedet for fornybar energi.

Dette notatet fra Manifest Tankesmie ser på hva slags finansieringsordning som trengs for havvind, som en del av en langsiktig industripolitikk.

Notatet viser hvordan et regulatorisk rammeverk for havvvind kan utformes slik at fellesskapets støtte til industrien fører til inntekter, arbeidsplasser og verdiskapning som kommer fellesskapet til gode.

Notatet foreslår en finansieringsordning som stiller krav til innenlandsk industrialisering, finansiert gjennom en avgift på petroleum og aktivt statlig eierskap.

Last ned notatet.

 

Pressehenvendelser:

Jonas Algers, samfunnsøkonom, Manifest Tankesmie

Magnus Marsdal, leder, Manifest Tankesmie