All posts by Ali

About Ali

Utdannet siviløkonom ved Handelshögskolan i Stockholm. Har tidligere jobbet som økonom med ansvar for finanspolitikk hos Vänsterpartiet i Riksdagen og som debattredaktør i Klassekampen.

Privatskole-eksperimentet

«Høyre vil kopiere Sverige og la kommersielle selskaper drive skole i Norge. Likevel mener de Sveriges privatiseringseksperiment ikke er relevant for den norske valgkampen,» skriver utreder i Manifest Analyse Ebba Boye i en kronikk i Dagbladet.

Boye påpeker at kommerialiseringen av svensk skole har fått dokumentert problematiske effekter.

Nå er Sverige av de landene i OECD som har hatt aller størst nedgang i alle fag i PISA-resultater. Skoleforskere konkluderer med at konkurransen fra privatskolene ikke har ført til bedre kvalitet i den svenske skolen, og kostnadene har heller ikke blitt lavere. Kvalitetsforskjellene mellom skolene har økt betydelig samtidig som klassebakgrunn har fått mer å si for hvilken skole elevene går på.

Les hele kronikken her.

Boye har tidligere skrevet rapporten «Fritt fall. Erfaringer fra privatisering og konkurranse i den svenske skolen»

Problemene i den svenske skolen har blitt notert i flere land. Utdanningspolitisk ansvarlig i den britiske opposisjonen skriver for eksempel i et innlegg:

I visited Sweden last year and politicians and education leaders warned me about the problems they have experienced. They said companies were incentivised to make a fast buck from children’s education. This resulted in chaos and a collapse in standards.

Det understreker poenget til Ebba Boye: «Veien til en bedre norsk skole går ikke i fotsporene til Sveriges privatskoleeksperiment. Den går gjennom å styrke den norske fellesskolen».

Thatcherisme og økonomisk ulikhet

Daglig leder i Manifest Analyse, Julie Lødrup, er ny spaltist i studentavisen Universitas. I sin første spalte skriver hun om arven etter en av norsk høyresides inspirasjonskilder, Margaret Thatcher.

«Det fremste resultatet av Thatchers politikk var eksplosjonen i økonomisk ulikhet. (…) Med ulikhet fulgte fattigdom. Antall barn som levde i fattigdom doblet seg fra 1/8 i 1979 til 1/4 i 1997, de laveste lønningene ble lavere og på midten av 1990-tallet levde mer enn 20% av pensjonistene i fattigdom. Mens rikdom ikke er noen sikker vei til lykke, fører fattigdom ganske sikkert til større ulykke.»

Les hele kronikken her.

På et frokostmøte torsdag 2. februar lanserer Manifest Analyse og Forlaget Manifest pamfletten Arven etter Thatcher, av samfunnsforsker og forfatter Simon Reid-Henry.

Misvisende om uføretrygd og «arbeidsmoral»

Samme dag som regjeringen skal legge fram sin melding om uførepensjon, skaper et forskingsutspill fra Knut Røed på Frischsenetret overskrifter i mediene. «Endringer i befolkningen forklarer ikke hvorfor andelen uføre øker,» melder Dagens Næringsliv. Vi kan forvente at særlig påstander om svekket arbeidsmoral vil bli tatt godt vare på blant dem som ønsker å svekke ordningene for uføre.

Men dette er ikke noe som framgår av forskningen som utspillet baserer seg på. Dette er en hypotese som blir slengt fram i den siste setningen i artikkelen. Les en analyse av artikkelen her.

De siste fem årene har andelen mottakere av uføreytelser stått nesten stille. Andelen som mottar uførepensjon har gått ned de siste ti årene. NAVs siste statistikk om tapte årsverk som følge av dårlig helse eller mangel på ordinært arbeid i alderen 16-67 viser følgende: «Når vi tek omsyn til veksten i folkemengda frå 2005 til 2010 og endringar i aldersstrukturen i folkemengda i perioden, har det vore ein nedgang i talet på tapte årsverk på 16 000 frå 2005 til 2010». Andelen som samlet er utenfor arbeidslivet i Norge er i internasjonal sammenligning blant de aller laveste. Denne andelen har også gått ned for hvert tiår siden 1970-tallet.

Dagens utspill om «uforklart» økning av antallet uføre gir et misvisende bilde av utviklingen på norsk arbeidsmarked. Særlig misvisende er påstandene om svekket arbeidsmoral. Dette fokuset kan hindre en faktabasert og konstruktiv diskusjon om hvordan man kan forbedre tilrettelegning og forebygge uførhet. Å kutte i uføreytelsene synes i hvert fall ikke å være en rettferdig eller konstruktiv måte å fortsette øke det allerede høye sysselsetningsnivået i Norge.

Les mer her.

Sølvpuss-subsidier?

Etter svensk modell ønsker nå Krf og Høyre, flankert av et nytt Civita-notat, å innføre skattefradrag for tjenester i hjemmet. En nærmere gjennomgang av argumentasjonen som brukes til å fremme forslaget viser at den ikke holder mål på flere viktige punkter.

  • Det svenske skattefradraget blir hovedsakelig benyttet av personer i øvre del av inntektsfordelingen.
  • Den påståtte sysselsettingseffekten er sterkt overdrevet, og tilskriver mer eller mindre all sysselsettingsvekst i sektoren til skattefradraget, selv om mange av jobbene eksisterte før det.
  • Reformens selvfinansierende effekt er et rent teoretisk resultat, som avhenger av en rekke faktorer som neppe kan sies å være oppfylt i virkeligheten.
  • Påstandene om at skattefradraget skal motvirke svart arbeid er vanskelig å bekrefte i praksis.

Alternativt til å gi skattelette til de som allerede har mest, kunne man brukt pengene til å styrke det offentlige tjenestetilbudet. Under Reinfeldts regjeringsperiode har for eksempel antallet sysselsatte i offentlig sektor sunket med om lag 90.000 personer.

Les mer her.