Formålet med dette notatet er å klargjøre Høyres argumenter for å privatisere det offentlige tjenesteapparatet. Basert på en analyse av medieoppslag og meningsinnlegg fra Høyres politikere i de seks største byene i landet finner vi fire hovedargumenter: Alle gode krefter: Argumentet handler om at velferdsstaten er nødt til å slippe inn alle de som kan bidra til å … Les resten av «Alle gode krefter»
Venstresidens tankesmie
Har alle helse til å jobbe lenger?
Vi inviterer til frokostmøte på Kulturhuset i Oslo, tirsdag 23. mai!
Har alle helse til å få en verdig avgang? Betyr flere leveår nødvendigvis flere friske leveår? Hvilke betydninger kan Pensjonsutvalgets forslag få for helsa vår?
Svikter skolen arbeiderklassens barn?
Vi inviterer til frokostmøte om arbeidsorientert ungdom og teoritung skole.
Rundt 114 000 unge mellom 15 og 29 år er utenfor både jobb og skole. Det er hver tiende person i denne aldersgruppen. For den enkelte kan det påvirke deres selvfølelse, mestring og tilhørighet, men det skaper også andre åpenbare problemer, knyttet til manglende inntekt og selvstendighet. For velferdsstaten betyr det høye utgifter. Både for den enkelte og for velferdsstatens skyld må vi finne løsninger.
NÅR SKAL DET BLI VANLIGE FOLKS TUR?
Når skal det bli vanlige folks tur? Om elitisme, populisme og solidaritet.
I tretti år har norsk politikk vært sterkt preget av såkalte eksperter med stor avstand til vanlige arbeidsfolks liv.
Et eksperiment med folkehelsa
I denne rapporten undersøker sosiolog Emil Øversveen de folkehelsemessige konsekvensene av å øke pensjonsalderen, sett i lys av sosial ulikhet i helse og inntektsår.
Et mindre solidarisk pensjonssystem?
Da pensjonsreformen ble innført med støtte fra LO, var betingelsen at den ikke skulle føre til økte sosiale forskjeller. Dette året skal pensjonsreformen opp til politisk evaluering. I dette notatet undersøker sosiolog Emil Øversveen om LOs krav har blitt innfridd.
Oljepolitikk for industriutvikling
Hvordan forebygge et norsk rustbelte? Energimarkedene endrer seg i stadig raskere takt, samtidig som norsk industrikapasitet brukes til kortsynt maksfart på olje- og gass. Riskerer Norge å bli stående på perrongen mens de grønne industritogene går? I denne rapporten undersøker samfunnsøkonom Jonas Algers hvor raskt energimarkedene endrer seg, hvordan de seneste årenes industripolitikk har påvirket … Les resten av Oljepolitikk for industriutvikling
Det store strømsjokket
Om hva som gikk galt og hva vi kan gjøre med det
Folk måtte selge bikkja eller droppe julegaver til ungene. Bedrifter sto skjelvende på konkursens rand. Et land med solid overskudd av rimelig vannkraft ble rammet av prissjokk på strøm. Da er noe alvorlig galt. Men hva?
Oppskrifter på grønn industripolitikk med ferske nordiske ingredienser
I dette notatet peker samfunnsøkonom Jonas Algers på koordineringsstaten, investeringsstaten og fordelingsstaten som tre distinkte funksjoner staten må ha i det grønne industriskiftet – og trekker frem noen eksempel på der dette har skjedd.
Hvilken dag er din dommedag?
– Vi har savnet en podkast som evner å se hvordan økonomien i dag henger sammen med klima- og naturmangfoldskrisa, på en morsom og lavterskel måte. Så da lagde vi den sjæl, sier skaperne Jonas Algers, Manifest Tankesmie og Hege Skarrud, Attac Norge.
