DEN NORSKE VELFERDSSTATSMODELLEN forutsetter varig høy sysselsetting. Det siste tiåret har sysselsettingsandelen falt fra 79,2 prosent i 2008 til 75,3 prosent i 2017.2 Mest urovekkende er den bratte fallet blant de unge, særlig blant menn. Noe av dette skyldes konjunkturer. Men vi ser også en fare for at unge som mangler formelle kvalifikasjoner og yrkeserfaring kan bli stående varig utenfor arbeidslivet.
Ved siden av å svekke graden av sysselsetting, handler dette problemet om hva slags sysselsetting vi møter framtida med. De unge som verken får fagbrev eller høyere utdanning eller noen solid yrkeskompetanse og yrkesidentitet, vil ofte få en såkalt løs tilknytning til arbeidsmarkedet. Deres arbeidsliv preges av småjobber, strøjobber, bemanningsbransjeoppdrag, ringevakter og, ikke minst, de nye formene for løsarbeid som organiseres gjennom Über-lignende teknologier som kan megle midlertidig arbeidskraft i sanntid.
Det norske arbeidsmarkedsregimet er allerede under sterkt press i viktige bransjer, som utfordres av en markedsliberalistisk bruk- og kast-modell med sterk konkurranse mellom lønnsmottakerne. Hvis en økende andel unge havner i utkanten av arbeidsmarkedet, fordi de aldri får en fot innafor, vil det øke problemene med å forsvare de mest basale forutsetningene for det vi kaller «organisert arbeidsliv», særlig innen den voksende tjenestesektoren.
Samtidig som sysselsettingen faller blant unge, øker yrkesdeltakelsen blant de eldre, der pensjonsreformen antakelig bidrar til at mange utsetter avgangen fra arbeidslivet. Dette styrker samfunnsøkonomien. Like fullt har det nye pensjonssystemet en sosial kostnad for betydelige grupper i arbeidslivet. De kommende tiårene vil en god del seniorer få vansker med å stå lenge nok i arbeid til å få en levealdersjustert alderspensjon som er til å leve av.
Kan vi se utfordringene for arbeidsfolk i de to endene av yrkeslivet – de yngste og de eldste – i sammenheng? Hvorfor ikke utrede en arbeidslivsreform der den erfaring og kompetanse som finnes hos seniorer som ikke orker «førstelinja» stort lenger, brukes til å lære opp unge som står uten yrkeserfaring og utdanningspapirer og trenger en ekstra håndsrekning for å komme inn i arbeidslivet?
Vi har gitt denne ideen arbeidstittelen «En vinn-vinn-reform for arbeidslivet». Dette notatet utdyper bakgrunnen for forslaget og skisserer problemstillinger for en mulig utredning av en slik arbeidslivsreform.
Les Manifest notat 4/2019 – En vinn-vinn-reform for arbeidslivet.
