Monthly Archives: september 2016

Masterstipend

MANIFEST MASTERSTIPEND
Manifest utlyser stipend på 10 000 kroner til studenter som vil skrive en tilgjengelig rapport med utgangspunkt i masteroppgaven sin. Den vil bli utgitt som en del av Manifests rapportserie.

Oppgaver med tema som har tydelig relevans for samfunnsdebatten i Norge vil bli prioritert. Vi er spesielt interesserte i oppgaver om velferd og arbeidsliv, men er også åpne for andre temaer.

Søknaden skal inneholde et sammendrag av masteroppgaven, samt en beskrivelse av hvorfor resultatene dine er interessante også for miljøer utenfor akademia. Vi vil legge vekt på god formidlingsevne.

Send søknad til tankesmie[at]manifest.no.

For mer informasjon kontakt ingrid.wergeland[at]manifestanalyse.no eller telefon 22 99 52 04.

Vi vurderer nå de innkomne søknadene i denne runden. Neste søknadsfrist er våren 2017 (dato kommer).

Les mer om stipendet og masteroppgavene som har blitt til rapport her.

Uten kontroll

En stor gruppe arbeidstakere på sokkelen faller utenfor norsk arbeidsmiljølov og tilsyn. –Politikerne må nå til å ta grep, før det skjer en ulykkesier områdeleder Ommund Stokka i Industri Energi. Han er ikke beroliget av rapporten om flerbruksfartøy Petroleumstilsynet (Ptil) offentliggjorde mandag, og mener tilsynet unnlater å gå til kjernen av problemet.

Ap-politikeren Torstein Tvedt Solberg er en av få politikere som har engasjert seg i saken om de såkalt lovløse oljearbeiderne. – Situasjonen i dag er uholdbar og vi må raskt få en avklaring. Ingen er tjent med usikkerheten som råder nåsier han til Aftenbladet.


 FAKTA OM FLERBRUKSFARTØY 
* Flerbruksfartøy blir ofte brukt til å jobbe med undervanns- installasjoner på norsk sokkel.
* Skipene er ofte registrert under bekvemmelighetsflagg i land som Panama eller Bahamas.
* De maritimt ansatte om bord kommer inn under sjøfartslovgivingen, mens de som arbeider med oljerelaterte operasjoner er typisk innleid fra utenlandske bemanningsselskap. Selv om de arbeider på norsk sokkel på oppdrag for norske selskap, havner de i en juridisk gråsone mellom Sjøfartsdirektoratet og Petroleumstilsynet. De faller utenfor norsk arbeidsmiljølov, uten rettigheter, stillingsvern eller sykelønn. Derav betegnelsen «de lovløse».
(hentet fra www.sysla.no)


OM FILMEN:
«Uten kontroll. Om flerbruksfartøy, sikkerhet og ansvar» setter søkelys på en gruppe arbeidstakere som står utenfor lovverket, nemlig oljearbeiderne på såkalte flerbruksfartøy. Norske myndigheter mister mer og mer av kontrollen med hva som skjer på norsk sokkel. Det betyr økt sikkerhetsrisiko, og det betyr at tusenvis av oljearbeidere ikke er dekket av arbeidsmiljøloven, og at de ikke har noe tilsyn å gå til. Industri Energi krever derfor at arbeidsmiljøloven må gjelde for oljearbeiderne på flerbruksfartøy, med Petroleumstilsynet som myndighet.

I filmen «Uten kontroll» hører vi historier fra folk som har jobbet om bord på flerbruksfartøy. – Det er skremmende å høre deres historier og trist at disse folkene ikke tør å stå fram med fullt navn og bilde, i frykt for represalier, sier Ommund Stokka.

– Oljearbeiderne på disse fartøyene har ingen verneombud, de har ikke rett til fast ansettelse, de har ikke oppsigelsesvern, de har ikke medbestemmelsesrett på helse, miljø eller sikkerhet (HMS), de har ikke krav om HMS-opplæring og de har ikke rett til å stanse farlig arbeid, sier forbundssekretær Håkon Aasen Bjerkeli

Filmen er laget av Manifest Tankesmie i samarbeid med fagforbundet Industri Energi.

Se filmen på Youtube her.

Cathrine Sandnes, leder i Manifest Tankesmie, skriver i Dagens Næringsliv:
«Norsk oljehistorie er en eventyrfortelling fordi vi bygde særnorske ordninger, både for hvordan ressursene skal utvinnes og hvordan velstanden skal fordeles. Overgangen fra store plattformer til flerbruksfartøyer truer denne eventyrfortellingen. 36 år etter Kielland-ulykken står vi i fare for å skape en sikkerhetskultur hvor det bare et spørsmål om tid før det kommer en ny storulykke.»


Les mer om filmen på Industri Energis hjemmesider her.

Se filmen «Uten kontroll» på Youtube her.

Les oppslaget «Mener situasjonen er uholdbar for 2-3000 oljearbeidere» her.

Les hele kronikken «Utenfor loven» her.

Se også filmen «Utenfor loven» (2015) om samme problemstilling her.

Den digitale løsarbeider

Lars Gunnesdal skriver i Dagbladet om hvordan ytterst kommersielle aktører som Uber har klart å posisjonere seg som en del av «delingsøkonomien».

«Framfor å representere noen form for genuin deling med tilhørende miljøgevinster, er det sentrale ved toneangivende selskaper som Uber og Airbnb at de oppretter en effektiv, digital kobling mellom tilbyder og etterspørrer av en tjeneste. Delvis består suksessen i at teknologien lar dem skumme fløten fra det produktive arbeidet som de mange oppdragstakerne står for.

Men forretningsmodellen baserer seg ikke bare på teknologiske nyvinninger. Eierne av de største selskapene i det man heller burde kalle koblingsøkonomien, er blitt noen av verdens rikeste på grunn av en velkjent modell: å unngå bedriftsskatt og avgifter, samt å fraskrive seg enhver form for arbeidsgiveransvar.»

Les kronikken «Den digitale løsarbeider» her.

Talen som forandret verden

«George W. Bush vant ikke hjertene våre. Til gjengjeld har han formet hodene», skriver Cathrine Sandnes i Dagbladet i anledning 11. september.

Ti dager før Bush holdt sin berømte tale – den 10. september – var det stortingsvalg i Norge. Før vi gikk til sengs var det klart at Kjell Magne Bondevik skulle bli landets neste statsminister, etter at Jens Stoltenberg hadde ledet Ap til et historisk dårlig valgresultatet. Valgkampen hadde i hovedsak handlet om skatter og avgifter, litt om skole og, som vanlig, ingenting om utenrikspolitikk. Det mennesket finnes neppe som kunne forestille seg at norske soldater snart skulle sendes til Afghanistan og bli der i femten år. Like lite som noen kunne ha gjettet at norske piloter skulle komme til å bombe Libya «mest og best», ved å slippe 588 bomber over tett befolkede strøk. Eller at vi, uten FN-mandat og sannsynligvis i strid med Folkeretten, skulle blande oss inn i en syrisk borgerkrig. Norge viste ettertrykkelig at vi var på «sivilisasjonens» side i krigen mot terror – som det vel strengt tatt er fortsatt, selv om begrunnelsen forsvinner stadig lenger bak i bevisstheten.

Les hele helgekommentaren her.

Manifest arrangerer skrivekurs

Manifest arrangerer skrivekurs for tillitsvalgte og medlemmer i fagbevegelsen. Kurset er for deg som har lyst til å skrive kronikker, leserinnlegg eller andre tekster, men som kanskje ikke har så mye erfaring med det.

Kurset går over to hele dager i Oslo, og vil bestå av en innføring i tekstoppbygging, skriveteknikker og språklige virkemidler, i tillegg til praktisk skriving.

Dato: 27. – 28. oktober 2016.
Sted: Kolstadgata 1 på Tøyen i Oslo.

Deltakerne må forberede et tema de har lyst til å skrive om før de kommer på kurset, og målet er at alle skal ha skrevet en ferdig tekst når kurset er ferdig.

Kursholder er CATHRINE SANDNES, leder i Manifest.

Kurset har plass til ti deltakere. Vi har løpende påmelding.

Deltakeravgift:
Manifest-abonnenter: 5.000 kroner.
Andre: 7.000 kroner.

Påmelding er bindende. Avmeldte etter 13. oktober belastes med avmeldingsavgift tilsvarende halvparten av kursavgiften. Ved avmelding etter 20. oktober må hele kursavgiften betales.

For mer informasjon og påmelding, kontakt tankesmie[at]manifest.no.

skrivekurs
Bildet er fra skrivekurset holdt i 2015.

 

Om kursholderen:
Cathrine Sandnes er litteraturviter. Hun har blant annet jobbet som journalist og kulturredaktør i Dagsavisen, og har de siste åtte årene vært redaktør i tidsskriftet Samtiden. Hun har en fast spalte i Dagbladet, og har holdt mange skrivekurs.