Rapporten «Koblingsvirksomhet eller delingsøkonomi? Konsekvenser av digital koblingsvirksomhet og automatisering for medlemsgrupper i Handel og Kontor» ble presentert under Arendalsuka. Den er utarbeidet i samarbeid med De Facto, og ser på konsekvenser av digital koblingsvirksomhet og automatisering.
Sammenfatning:
* «Delingsøkonomi» er tidas buzzword i norsk næringsliv, men begrepet er sørgelig upresist.
* I denne rapporten introduserer vi betegnelsen digital koblingsvirksomhet – i stedet for «delingsøkonomi» – om salg av tjenester gjennom bruk av mobilapplikasjoner (apper). Slik virksomhet har grepet om seg og er i dag en nisjenæring i sterk vekst i Norge og den vestlige verden. Vår rapport legger til grunn at formidling og salg av tjenester via apper vil utgjøre en stadig større del av arbeidslivet i årene framover. Vi har vektlagt tre forhold som skiller koblingsvirksomheten av denne typen fra ordinær næringsvirksomhet: (i) Apper sørger for en direkte digital kobling mellom tilbyder og kunde, (ii) bedriften som produksjonsledd svekkes og kan bli helt borte i enkelte tjenesteytende næringer, og (iii) de digitale tjenestene som tilbys er basert på et produksjonsmiddel i tillegg til tjenesteutøverens arbeidskraft.
* Denne rapporten ser nærmere på utviklingen internasjonalt, med særlig vekt på persontransporttjenesten Uber, og til en viss grad overnattingstjenesten Airbnb. I Norge har vi fokusert på netthandel og hjemlevering i mat- og dagligvarebransjen. Studien vår av internasjonale storforetak innen digital koblingsvirksomhet, viser at hovedgrepet for å sikre størst mulig fortjeneste i forretningsmodellen deres går ut på (a) å unngå enhver form for arbeidsgiveransvar, og (b) å unngå bedriftsskattlegging og avgifter i landene der foretakene henter sin inntekt fra.
* I motsetning til inntrykket som er skapt av «delingsøkonomiens seiersgang» i USA og Europa, viser rapporten at konserngigantene innen koblingsvirksomhet møter kraftig og vedvarende motstand i en rekke land. Situasjonen i USA kan best beskrives som en tilspisset klassekamp mellom Uber og sjåførene som konsernet benytter, der sjåførene i fravær av ansattrettigheter og effektive fagforeninger bruker rettsvesenet og domstoler over hele USA til å tvinge fram konsesjoner fra konserneierne i Uber. I Tyskland ble Uber erklært ulovlig i mars 2015. Også i land som Italia, Spania, Sverige og Danmark har domstolene erklært Uber som ulovlig, mens det pågår ankesaker i Belgia og Nederland. Tilsvarende lovregulering er i flere europeiske land blitt tatt i bruk for å hindre at utleieformidleren Airbnb undergraver overnattingsmarkedet og sørger for høyere boligleie for befolkningen i storbyene.
* Myndighetenes aktive lovregulering, kontroll og sanksjonering av koblingsvirksomheten i en del land står i skarp kontrast til hva vi ser i Norge.
* Den andre teknologiske hovedtrenden vi ser på i denne rapporten er automatisering: menneskelig arbeidskraft som erstattes av maskiner og roboter i produksjon av varer og tjenester. En rapport utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå konkluderer med at en tredel av alle arbeidstakere i Norge i dag jobber i yrker som har høy risiko for å bli «automatisert bort» innen 2030. Yrker i industrien og jobber med lav lønn og lave utdanningskrav er særlig utsatt – derunder flere av tariffområdene i Handel og Kontor, som lager, logistikk, kontor og butikkarbeid.
* I norsk sammenheng er mathandel på nett, med levering hjem på døra et klart eksempel på en oppstartstrend som vil forandre dagligvaremarkedet og trolig føre til færre arbeidsplasser i varehandelen i Norge på sikt. Etter vårt syn kan det ikke være HK og fagbevegelsens mål å holde antallet sysselsatte innen tariffområdene sine konstant, men snarere å sørge for at de som skal jobbe i disse bransjene har et meningsfullt arbeid og best mulig sikkerhet for jobbene i årene framover.
* Utfasing av rutinearbeid kan også åpne for at arbeidstakerne får mer ansvar og styring med egne oppgaver i jobbhverdagen. Dette forutsetter imidlertid at arbeidstakerne og fagforeningene lokalt tar initiativ og aktivt er med på å bestemme arbeidsinstruks og fordeling av oppgaver på jobben. Det teknologiske hamskiftet i varehandelen kan gi økt risiko for jobbusikkerhet og svakere arbeidsvilkår, men det er også mulig å bruke teknologien til smartere organisering som gir nye og gode arbeidsplasser i framtida.
* Rapporten konkluderer med å trekke et skarpt skille mellom mulige konsekvenser av automatisering og digital koblingsvirksomhet. Sjøl om automatisering i tjenesteproduksjonen kan innebære tap av arbeidsplasser i en del næringer, er det grunn til å se at dette i store trekk er et ledd i en produktivitetsfremmende utvikling med dype røtter tilbake i tid i norsk arbeidsliv. Når det gjelder digital koblingsvirksomhet derimot, legger den slik det ser ut foreløpig opp til en organisering av arbeidskraft og produksjonsmidler som det er grunn til å tro vil ha en produktivitetsdempende Det er tale om en regressiv tendens der alt ansvar for produksjon og salgsinntekter legges hos enkeltpersonen som går og venter på oppdrag fra en digital koblingsplattform, uten sikkerhet i form av ansettelseskontrakt, fast inntekt og ordinære pensjons- og trygderettigheter. Dette er en måte å organisere arbeidet på som er den norske arbeidslivsmodellen fremmed og som ikke er forenelig med høy produktivitet og en velfungerende samfunnsøkonomi over tid.
Les hele rapporten «Koblingsvirksomhet eller delingsøkonomi?» her.
