Monthly Archives: september 2012

Sykelønnskutt med Høyre?

Onsdagens sending av Harde fakta på TV2 var viet sykelønn, og Høyres Torbjørn Røe Isaksen ble spurt om hvorfor de ikke ønsker å kutte i sykelønnsordningen. Programleder Jon Hustad var tydelig misfornøyd med at Isaksen ikke ville gå inn for sykelønnskutt. Men var det egentlig det han sa?

Faktum er at Isaksen sa to ting på en gang. Først sa han vi skal ikke kutte sykelønna per dags dato. Men senere la han til et nytt budskap: det kan bli aktuelt hvis sykefraværet stiger.

Høyre oppnår to ting med denne kommunikasjonen:

  • 1. De gir inntrykk av at velgerne trygt kan stemme Høyre uten å frykte dårligere sykelønn.
  • 2. Samtidig har de skaffet seg handlingsrom til å kutte i ordningen om de vinner regjeringsmakt og det kommer en ny fraværstopp. Og det uten å bryte et eneste valgløfte.

Les mer i faktaarket «Sykelønnskutt med Høyre?» her.

Ny rapport: Grådighetens pris

Over hele Europa er lønninger, pensjoner og faglige rettigheter under angrep. Innstrammingen presenteres som krisetiltak, og synes å henge sammen med en forestilling om at vanlige ansatte over lang tid har vært for kravstore, og at befolkningen har «levd over evne». I et slikt perspektiv blir fagbevegelsens forsvar for ansattes lønn og rettigheter en del av sykdommen som må kureres.

I vår nye rapport «Grådighetens pris. Svekket fagbevegelse og redusert lønnsandel etter 1980» undersøker vi faktagrunnlaget for slike forestillinger og kuttpolitikken de støtter opp om.

 

Ensretting, ikke mangfold

Ebba Boye, utreder i Manifest Analyse, svarer nyvalgt leder i NHO i Dagens Næringsliv 17. september. «Erfaringen fra Sverige er at frislipp av privatskoler gir mer ensrettet undervisning»

Nyvalgt leder av NHO, Kristin Skogen Lund, skriver i DN 13. september at ”mangfold gir bedre skole”, og hun ønsker derfor flere privatskoler i Norge. Erfaringen fra Sverige er at frislipp av privatskoler gir mer ensrettet undervisning. Den svenske skoleforskeren Jonas Vlachos påpeker at ”snarere enn å tilby et pedagogisk mangfold virker friskolekonsernene å jobbe med å utvikle organisasjonsformer og arbeidsmetoder.”

Dan Øystein Nome har forsket på rommet for pedagogiske alternativ i Sverige og Norge. Han beskriver hvordan frislipp av privatskoler i Sverige fører til et økt behov for standardiseringer, målstyring og tilsyn fra myndighetenes side. Han mener det fører til mindre pedagogisk frihet.

Videre sammenligner Skogen Lund den norske skolen med TV-konserner og påstår at økt konkurranse vil heve kvaliteten. Dette har hun ikke grunnlag for å hevde. OECD oppsummerer PISA-resultatene fra 2009 med at ”land som skaper et system der mange skoler konkurrerer om elevene får ikke systematisk bedre resultater.” I Sverige gjør lærere, foreldre og elever til skole-shoppere. Jonas Vlachos konkluderer med at 15-åringers skolevalg ofte ikke er basert på skolens akademiske kvalitet. Skoler lokker heller til seg elever med dyre reklamekampanjer og gratis PC, samtidig som de kutter i lærertettheten for å spare penger.

NHOs nye leder sammenligner norsk skole med driften av TV2. Erfaringen fra Sverige er at å drive skole er ikke det samme som drive butikk. Konkurransen har skapt et segregert system med store kvalitetsforskjeller på skolene. De elevene som går på taperskoler merker konsekvensene: i Sverige går hver fjerde elev ut av niende klasse uten godkjente karakterer. Vi har ikke råd til å konkurranseutsette norske elevers skolegang.

Trygghet i fare

«Over 200 000 nordmenn har en utrygg hverdag som midlertidig ansatte. Høyresiden vil ha tallet opp», skriver utreder Ingrid Wergeland i en kronikk i Dagbladet 17. september.

«Å være fast ansatt er en frihet og et gode. Det burde være en selvfølge at vi legger til rette i samfunnet for at flest mulig skal være fast ansatt. (…) Den gode nyheten er at det nytter å kjempe for fast jobb, siden lovverket gir deg gode kort på hånda. Den dårlige nyheten er at ikke alle partiene vil beholde de lovene. Og den dårligste nyheten er at de partiene for tiden har flertall på meningsmålingene.»

Les hele kronikken i Dagbladet.

Svar til Torbjørn Røe Isaksen 25.9.2012 her.

Bestill pamfletten Fast jobb ABC her.

Hvilken suksess?

Julie Lødrup skriver om streiken i de private sykehjemmene i Dagsavisen 11. september:

Petter Furulund antyder i Dagsavisen 6. september at Fagforbundet streiker på private sykehjem fordi de er skremt av suksessen med konkurranseutsetting. Hvilken suksess tenker han i så fall på? Kanskje Adecco Helse? Deres suksessoppskrift var å la de ansatte jobbe farlig mye overtid og sove i kjelleren mellom vaktene.

Eller kanskje Midtåsen sykehjem, privat drevet av Attendo Care AS? Deres suksess innebar blant annet å gi de ansatte beskjed om å spare når det gjaldt bleier. Om det var en liten skvett i bleien, skulle den bare puttes på igjen. Til slutt gikk suksessen så langt at Fylkeslegen måtte gripe inn.

Tilhengere av privatisering, enten de kommer fra NHO Service eller Høyre, gjentar til stadighet at konkurranseutsetting er en suksess. Det skaper innovasjon, som gjør det mulig å kutte i velferdsbudsjettene og øke kvaliteten på samme tid. Problemet er at det ikke finnes forskning som sier det samme. Erfaringene fra våre naboland peker heller motsatt vei.

I en rapport fra den næringslivsvennlige institusjonen Studieförbundet Näringsliv och Samhälle (SNS) har noen av Sveriges fremste forskere gjennomgått all tilgjengelig dokumentasjon på privatiseringens konsekvenser. De positive resultatene som hadde blitt lovet, kunne ikke påvises, verken på kvalitet eller økonomi. Det samme fant man ut i Danmark, der Anvendt kommunal forskning (AKF) gikk gjennom dansk og internasjonal forskning på samme tema.

Forskerne fant derimot noe annet – at selskapene i velferden jevnt over har større profitt enn i andre sektorer og at betingelsene for de ansatte blir dårligere ved privatisering.

Det er en ærlig sak å kjempe for egne medlemsbedrifter, slik Petter Furulund gjør på vegne av private sykehjem. Men da må han også argumentere åpent om hva de gjør. Private bedrifter vil drive velferdstjenester siden det er gode penger å tjene på det. Da er det ikke lett om fagforeningene står i veien for selve suksessfaktoren: Billigere arbeidskraft. Skal en hjelpepleier på et privat sykehjem få like mye i pensjon som en hjelpepleier på et offentlig sykehjem, blir det vanskeligere å vinne anbud. Denne streiken dreier seg om folks pensjon skal ofres for private sykehjems profitt.

Julie Lødrup
Daglig leder i Manifest Analyse

Publisert i Dagsavisen 11. september 2012