Monthly Archives: desember 2011

Plyndringstid

I begynnelsen av desember publiserte den amerikanske økonomen Michael Hudson en artikkel med overskriften «Demokrati og gjeld». Han går tilbake til Aristoteles, som mente at samfunnet stadig skifter mellom perioder med aristokrati, demokrati og oligarki.

AV: ALI ESBATI
Publisert i Klassekampen 28.12.2011

Gjeldsinstitusjonen spiller en avgjørende rolle i disse overgangene. Det er gjennom kredittgivning rikdommen polariseres til de ledende oligarkene, som etter hvert kan gjøre sin økonomiske makt om til arvelig politisk makt. Og det er ved å sette en strek over gammel gjeld nye ledere – Aristoteles kaller dem «tyranner» – samler støtte hos folket.

Et historisk sprang i denne sammenhengen inntreffer når nasjoner som har forlatt eneveldet, blir sikrere som låntakere. Tidligere var monarkens gjeld i prinsippet en privatsak. Den døde med ham. Men i «demokratier» kunne statens valgte representanter, gjennom retten til å skrive ut skatter, overføre gjeld til hele befolkningen over lengre tidsperioder.

Hudson peker på at vi nå ser et nytt historisk skifte. En av ettervirkningene av gjeldskrisen i Europa er at den internasjonale finanskapitalen igjen begynner å vende seg mot det autoritære, vekk fra demokratiet. Man ser gjerne at budsjettnedskjæringer og salg av eiendom gjennomføres for å betjene gjeld, uten at dette går gjennom demokratiske prosesser.

Nesten nøyaktig samtidig som Hudson kom med sin artikkel, publiserte E24.no en kommentar av økonomiprofessor Rögnvaldur Hannesson fra Norges Handelshøyskole. Han gir uttrykk for denne antidemokratiske impulsen på en mer åpenhjertig måte en mange andre. «I det siste har vi fått en ny type overhus», skriver han om de ikke-valgte finansherrene. Men det at «finansmarknadene overstyrer de demokratiske prosessene […] er ikke nødvendigvis noe på beklage, heller tvert imot.»

Professoren nevner Chile under Pinochet og Italia under Mussolini som gode eksempler på hvordan man har kunnet skape høy vekst og «rask reduksjon av offentlig gjeld». Det som i Hannessons verden i dag gjør det nødvendig og mulig å oppheve det besværlige folkestyret, er nettopp gjeldsproblematikken: «Kan regjeringer som må ha støtte i folkevalgte forsamlinger håndtere de problemer som oppstår når deres forgjengere har levd over evne i lang tid?» Når man kan mistenke at svaret er nei, må altså «finansmarknadene» ta over og fjerne de «privilegiene» befolkningen har fått. For eksempel «fri medisin og helsestell, og fri utdanning helt opp til doktorgradsnivå».

Den gode professorens idé om hvordan krisen skal «løses» har imidlertid ganske lite å gjøre med hvordan problemene har oppstått og mer med fantasien om «effektive» markeder. I en slik trosoppfatning fører det komplekse nettet av priser og renter til gode beslutninger når det gjelder risiko og valg av prosjekter. Men det virkelige resultatet har vært at viktige planleggingsbeslutninger, og dermed makt over fremtiden, har blitt overlatt til en gjeng med interesser som står i skarp motsetning til folk flest.

De kredittpapirene som finansaktørene sitter på, gir retten til – med statlig tvang om nødvendig – å kreve fruktene av noens arbeid i fremtiden. Når det blir større avstand mellom kreditten som krever renter på den ene siden og det levende arbeidet som skal betjene denne kreditten på den andre, ser vi tydeligere den krigerske karakteren hos finanskapitalen. For da skal altså staten brukes til å overføre ressurser fra det som kommer brede lag av befolkningen til del – helse, utdanning, infrastruktur – til dem som sitter på den finansielle makten. Dette øker naturligvis ikke muligheten, for de som rammes, for å øke sin produktivitet og framtidige betalingsevne. De synker tvert imot ned i dypere avhengighet. Dette er samtidens versjon av konfiskatorisk plyndring.

«Det dreier seg om et grunnleggende matematisk og politisk prinsipp: Gjeld som ikke kan betales, vil ikke bli betalt», avslutter Hudson sin artikkel. Hvordan denne ikke-betalingen skal organiseres, blir utfallet av en pågående dragkamp som definerer konturene for vår nærmeste fremtid. Professor Hannessons artikkel minner oss på at innsatsen er høy.

Bred front

Ali Esbati skriver i Dagsavisen om reaksjonene etter «nisseluenekten» i Drammen, som mange raskt antok at involverte muslimske skolebarn. En FrP-representant mente at «dette er et trinn på veien for å utslette vår egen kultur».

«Denne brede og opprørte folkefront gikk imidlertid raskt i oppløsning. Det viste seg nemlig at ingen muslimer var innblandet. Rektoren tok selvkritikk og påpekte samtidig at «nisseluenekten ble gjort for å skåne elever fra norske religiøse minoriteter som ikke feirer jul», og altså ikke av hensyn til muslimene. Trusselen om utslettelse av norsk kultur var med andre ord avverget inntil videre.»

Esbati ser hendelsen som en del av en mer gjennomgående skjevframstilling i norsk offentlighet når muslimer (tilsynelatende) er involvert. Han skriver: «Denne systematiske forskjellsbehandlingen forsurer mellommenneskelige relasjoner, setter seg i folks selvtillit og legger en våt klut på følelsen av samhørighet. Men dessverre er en «bred front» mot dette i realiteten mye lenger unna enn en bred front mot misforstått nisselue-nekt. Det er et samfunnsproblem som vi må våge å ta debatten om.»

Les hele kronikken her.

Skolekutt i halvparten av norske kommuner

NRK Dagsnytt melder i dag at halvparten av kommunene kutter i skolebudsjettene neste år. Mange steder ligger det an til nedbemanninger i skolen.

“Vi ser at norske elever får en sparepakke til jul,” sier leder i Utdanningsforbundet Mimmi Bjerkestrand.

Les mer hos Utdanningsforbundet her.

Manifest Analyse har utarbeidet rapporten “Ute av balanse. Finansiering av velferd i kommunesektoren” om balansen mellom offentlig og privat velferd som du kan lese her.

Lars Olsen: Uddannelse for de mange

Lars Olsen er en dansk forfatter og journalist som har jobbet mye med utdanning. Han kommer på Manifest Årskonferanse for å snakke om hvordan utdanningen vil bli bedre – for alle – ved å styrke det praktiske.

Han har blant annet skrevet bøkene Det delte Danmark (2005), Den nye ulighed (2007) og Den sociale smeltedigel (2009). I høst ga han ut Uddannelse for de mange (2011), med etterord av Danmarks nye utdanningsminister Christine Antorini (Socialdemokraterne) og Nanna Westerby (Socialistisk Folkeparti).

Lars Olsen: ”Uddannelse for de mange. Opskrift på en kulturrevolution”
Gyldendal DK 2011

Hvorfor reproduserer skolen sosiale forskjeller? Hvordan kan teori og praksis forenes bedre i skolen?

Lars Olsen svarer på disse spørsmålene i Uddannelse for de mange gjennom konkrete eksempler supplert med statistikk og sosiologisk kunnskap.

For hvorfor har undervisningen i skolen blitt stadig mer akademisk og elitistisk samtidig som politikerne snakker om at flest mulig skal fullføre utdannelsen?

Noen av Olsens poenger:

– De økonomiske barrierene for å ta utdanning har blitt betraktelig mindre de siste tiårene, men likevel har ikke de sosiale ulikhetene i utdanning endret seg siden 1960-kullene. Dagens utdanningssystem er stadig rettet inn mot de privilegerte samfunnsgruppene, men mekanismene er annerledes enn tidligere. Idealet om ansvar for egen læring blir i realiteten ofte at foreldrene får ansvaret for barnas læring. Foreldrenes skolekompetanse blir derfor viktigere for om barnet lykkes på skolen eller ei.

– Både frafall og ulikheter i karakterer er sosialt betinget, og er mye sterkere på studiespesialiserende enn yrkesfag.

– Om elever velger høyere utdanning er også sosialt betinget. Men i tillegg er det en klassekamerateffekt – elever med foreldre uten høyere utdanning tar i større grad høyere utdanning hvis klassekameratene deres gjør det. En offentlig fellesskole der barn med ulik sosial bakgrunn går sammen, vil dermed bidra til mer sosial mobilitet enn et segregert skolesystem.

– Utdanningssystemet har de siste 10-15 årene bygget på en vrangforestilling om et ”kunnskapssamfunn” der vi kan flytte all praktisk produksjon til Kina mens vi selv utvikler spennende og nye ideer på et kontor. Men virkeligheten fungerer ikke slik, nye ideer oppstår i tett tilknytning til praksis. Derfor ligger ikke fremtiden til Danmark/Norge bare i teoretisk kunnskap, men også i evnen til å omsette det i konkret produksjon (i bred betydning av ordet).

– Mer praksis i skolen er fundamentalt for at skolen være tilpasset alle typer elever, og for å motivere elever til å ta yrkesfag. Men også elever som skal ta akademiske utdannelser vil dra nytte av en mer praksisnær undervisning på samme måte som elever som tar yrkesfag trenger å lære språk og matematikk.

Eksempler fra boken
Arden ungdomsskole i Nord-Jylland har i samarbeid med yrkesutdanningen i regionen yrkesprosjekter der elevene har prosjektarbeider tilknyttet ulike yrker, blant annet et murerprosjekt.

Matematikklærer Rasmus Møller kommenterer prosjeket:
”Vi vil med byggeprosjektet bidra til at 95 % av elevene får en vgs-utdannelse. Elevene blir mer bevisste i sine utdanningsvalg, og forløpet gir en suksessopplevelse til noen av dem som ikke er så gode med bøker.”

Avdelingsleder Mikael Lytken uttrykker det slik:
”Byggeprosjektet er også viktig i et dannelsesperspektiv. Det skaper respekt mellom elevene. De boklig sterke opplever at noen av de andre kan noe annet – og alle får prøvd ut nye sider ved seg selv.”


En antropologisk studie av et prosjektarbeid i 8. klasse viste at lærernes karaktersetting i liten grad vektla dyder som arbeidsinnsats og selvdisiplin, i middels grad kunnskap og evne til å finne informasjon, og i høy grad at elevene fremstår som “frigjorte, avslappete, kvikke, unike, provoserende (på en humanistisk måte), originale, verbale og reflekterende.”

“Frej (en elev) skal faktisk bare være den han er for å bli belønnet og anerkjent i skolen. Språket – eller mer presist verbalisert og reflekterende bruk av språket – fungerer som symbolsk kapital i skolen. Språket er en effektiv sosial markør som avslører hvor vi kommer fra geografisk og sosialt.”

Elevene fikk i liten grad en oppskrift på hvordan de skulle gjennomføre prosjektet, så det krevde en intuisjon blant elevene for å skjønne hva som burde gjøres og hva som ble forventet. Fokuset endret seg fra konkret faglighet og kunnskap til fremføring og abstrakt tenkning rundt temaet.


Bavnebakkskolen, en vanlig offentlig 1-10-skole, har fokus på praksis i hele skoleløpet. Opp til 6. klasse har alle elevene ekstra undervisning i sløyd og forming. I 10. klasse kan de velge en praktisk linje en dag i uken, blant annet en verkstedslinje. Og hver fredag formiddag kan alle elever som trenger noe annet få gå på fredagsverkstedet i stedet for vanlige timer, der de bygger ting skolen trenger (grill, bokhyller), for å synliggjøre for seg selv og de andre på skolen at de kan noe.

“Alle mennesker har bruk for anerkjennelse. Det er alltid de som har skrevet en god stil som har blitt rost i klassen. Verkstedfagene gjør det klart at de praktisk orienterte kan noe som de andre ikke kan.”

“For det praktisk orienterte fungere verkstedet som en oase, der de får en selvtillit som også smitter over på de teoretiske fagene. Men det er også viktig at de aller fleste elevene får noe ut av dette. Noen går videre til å bli håndverkere eller ingeniører, mens andre bare bruker der i hverdagen når de skal reparere noe.”

Hva mener Lars Olsen må gjøres?
1. Gode eksempler og erfaringer må styrkes og sikres langt større utbredelse.
2. Lærerplaner og styringsdokumenter for skolen forenkles, og kravene om kontakt med virkeligheten skjerpes.
3. Politikerne skal ta tak i utdannelseskulturen, men endringene må skje gjennom en prosess som inkluderer lærere og elever og gir dem eierskap og innflytelse over endringene.

OECD: Større forskjeller enn noen gang

OECD har gitt ut en rapport viser at det er større forskjeller mellom fattig og rik enn noen gang de siste 30 årene. Rapporten anbefaler at medlemslandene bør vurdere å heve skattene på de rike.

Manifest Analyse ga ut rapporten «Det nye Norge» om samme tema i mars i år. Der anbefaler vi blant annet å innføre reell beskatning av aksjeutbytter ved å avskaffe skjermingsfradraget. «Det nye Norge» kan lastes ned her.

Les mer på NRK her.

OECDs rapport kan lastes ned her.