Det greske parlamentet vedtok nylig under påtrykk fra EU, ECB og IMF en massiv sparepakke, samtidig som hundretusener demonstrerte utenfor i Athens gater. Til gjengjeld fikk Hellas nye «kriselån» for å kunne betjene landets stadig eskalerende statsgjeld. Et sentralt virkemiddel for å rettferdiggjøre den udemokratiske prosessen har vært å legge skylden for landets økonomiske problemer på grekernes egen «latskap».
Ali Esbati skriver i Klassekampen: «Grekerne jobber flere timer enn alle andre europeere. Den reelle gjennomsnittlige pensjonsalderen i Hellas er om lag 62, høyere enn gjennomsnittet i EU. Men mange medier har i stedet slapt formidlet misforståelser og rykter. […] Hellas topper også en sammensatt indeks over arbeidspress. Grekere jobber ofte i helger og om netter, de har liten mulighet å tilpasse arbeidstiden, de opplever svært mye stress på jobben, og de sliter med å kombinere jobb og familiekrav. Det sistnevnte kan ses i forbindelse med at det i Europa er grekere, nest etter irlenderne, som bruker mest tid på å ta hånd om eldre eller funksjonshemmede slektinger.»
«Vaneforestillinger om slappe, irrasjonelle grekere går hånd i hånd med vaneforestillinger om markedets representasjon av rasjonalitet – at det bare dreier seg om å «sette tæring etter næring». Slik skjules det faktum at kapitalismen innebærer det motsatte: Noen har makten til å bestemme kontraktsvilkårene, og andre må holde seg til dem til enhver tid. Grekerne som demonstrerer i gatene med sine «Nei»-skilt forsøker å skjære igjennom veven av løgner som kamuflerer kjernen i vårt økonomiske system. Det er det verdt å støtte», avslutter Esbati.
Les hele kronikken her.
