Monthly Archives: mai 2011

Ny FAFO-studie om anbud og rettigheter

FAFO lanserte 11. mai rapporten “Anbud og arbeidstakerrettigheter – En studie av bransjene renhold, vakt og anlegg”, der de ser på om anbudsutsetting fører til at arbeidstakerrettighetene kommer under press.

I rapporten kommer det blant annet frem at urovekkende mange tillitsvalgte oppgir at det er svært vanlig eller vanlig med uakseptable lønns- og arbeidsvilkår i deres bransje, og at 39 % av de tillitsvalgte oppfatter at oppdragsgivere sjelden eller aldri stiller bestemte krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontraktene.

Rapporten kan lastes ned på FAFOs nettsider.

Hvorfor skal vi subsidiere «overklassenære tjenester»?

Høyre, Krf og Civita har alle åpnet for å innføre skattefradrag for kjøp av tjenester i hjemmet, med henvisning til påståtte gode resultater fra innføringen av en slik ordning i Sverige.

I dagens Klassekampen skriver Ali Esbati: «[Innføring av skattefradrag] er riktignok en dyr og omstendelig måte å avmodernisere samfunnet – men det er klassemessig treffsikkert».

Esbati har også skrevet nettinnlegget «Sølvpuss-subsidier», der han går grundigere gjennom høyresidens argumenter i saken.

Julie Lødrup svarer på gårsdagens innlegg fra Civitas Anne Siri Koksrud i dagens Dagbladet. Hun skriver: «Det er et politisk valg å subsidiere husvask, gartnertjenester og vask av klær hjemme hos rike svensker, framfor å styrke fellesskapelige velferdstjenester for alle. Dette valget kan også Norge gjøre – men da må debatten baseres på klare fakta om hvem som tjener på dette.»

Les Ali Esbatis kronikk her.
Les også Esbatis innlegg «Sølvpuss-subsidier» her.
Les Anne Siri Koksruds debattinnlegg her.
Les Julie Lødrups debattinnlegg her.

Sølvpuss-subsidier?

Etter svensk modell ønsker nå Krf og Høyre, flankert av et nytt Civita-notat, å innføre skattefradrag for tjenester i hjemmet. En nærmere gjennomgang av argumentasjonen som brukes til å fremme forslaget viser at den ikke holder mål på flere viktige punkter.

  • Det svenske skattefradraget blir hovedsakelig benyttet av personer i øvre del av inntektsfordelingen.
  • Den påståtte sysselsettingseffekten er sterkt overdrevet, og tilskriver mer eller mindre all sysselsettingsvekst i sektoren til skattefradraget, selv om mange av jobbene eksisterte før det.
  • Reformens selvfinansierende effekt er et rent teoretisk resultat, som avhenger av en rekke faktorer som neppe kan sies å være oppfylt i virkeligheten.
  • Påstandene om at skattefradraget skal motvirke svart arbeid er vanskelig å bekrefte i praksis.

Alternativt til å gi skattelette til de som allerede har mest, kunne man brukt pengene til å styrke det offentlige tjenestetilbudet. Under Reinfeldts regjeringsperiode har for eksempel antallet sysselsatte i offentlig sektor sunket med om lag 90.000 personer.

Les mer her.

Subjektiv empiri

I Dagsavisens 1.mai-utgave uttalte Nina Witoszek at arbeiderklassen var «en rørlegger som har tre ganger så høy lønn som meg som er professor». Unge Høyre leder Henrik Asheim fulgte opp med å hevde at «i dag kan en fisker godt tjene 5 millioner kroner i året, mens en forsker tjener kun en brøkdel.»

Som Pål Hellesnes skrev i Klassekampen: «Man trenger ikke lete lenge for å finne ut at denne virkelighetsforståelsen er en smule mangelfull. Statistisk sentralbyrås oversikt over gjennomsnittsinntekt viser oss at ansatte i «akademiske yrker» i snitt tjener 518.400 kroner årlig. Rørleggerne tjener, i motsetning til det Witoszek ser ut til å tro, i snitt 404.000 i året. Og ansatte i fiske tjener i snitt 430.800.»

«Kan ikke professor Witoszek regne?» spør Jonas Bals på Dagsavisens debattsider. Han konstaterer at tre av hans rørleggervenner (i tråd med statistikken) tjener mindre enn Witoszek, og mener det ikke er manglende regneferdigheter fra professorens side som spiller inn, men heller en manglende virkelighetsforståelse. Witoszek svarer på Bals sitt innlegg med at hun «er i kontakt med virkeligheten, og ikke statistikken».

Hellesnes avslutter: «Hvordan man skildrer virkeligheten får politiske konsekvenser – det er selvsagt mye lettere å argumentere for høyresidas økonomiske politikk om man legger Asheims og Witoszeks premisser til grunn. Og tilsvarende mer meningsfylt å fremme venstresidas politikk om man forholder seg til de økonomiske og maktpolitiske realitetene i samfunnet. Vi føler oss dessverre trygge på at det er svært lenge til denne avisas navn blir avleggs.»

Les Pål Hellesnes´ leder i Klassekampen her.
Les Jonas Bals´ innlegg her.

Fortellingen om at vi ikke har råd

Tidsskriftet Tvärdrag (gitt ut av miljøet rundt svenske AUF) har viet sitt nyeste nummer til framtidens velferdsfinansiering, med tittelen «Några påstår att vi inte längre har råd med välfärden. Men det är inte sant.» Her skriver blant annet Ali Esbati om hvordan det kan ha seg at vi som samfunn er ventet å bli rikere og at vi kommer til å leve lengre, men likevel ikke har råd til å ta hånd om hverandre.

«Om skattehöjningar utesluts ur det politiska medvetandet kortsluts politiken. Svaren blir automatiskt mer privatisering. Den så kallade äldrechocken blir bara ett riktigt problem om man från början slagit fast att marknaden är vägen och sanningen», skriver Esbati.

Sentralt i temanummeret står rapporten fra den såkalte Borg-kommisjonen, som kom i fjor. Den hevdet at det er mulig å klare framtidens velferdsfinansiering – men bare om den delprivatiseres. Tvärdrag-redaktør Daniel Suhonen og Felix Debels skriver i sitt bidrag: «Fast grunden till berättelsen att vi inte har råd är att vi har råd. Enligt finansdepartementet kommer den årliga standardökningen i offentlig sektor vara 0,25 procent samtidigt som den privata konsumtionen växer med mer än tre procent per år.»

Men skattenivået skal ligge fast: «Så vad blir slutsatsen? Jo, att finansieringen i hög grad måste privatiseras. […] Man öppnar också för att kommunerna ska tillhandahålla ett basutbud med möjlighet att privat “toppa upp” välfärden med tilläggstjänster. Klassamhället på ett servicehus nära dig.»

Les teksten til Ali Esbati her.
Tvärdrags hjemmeside finner du her.