Monthly Archives: mai 2011

Finanskreftene trumfer demokratiet

I denne ukens Manifest Orientering skrev vi om hvordan Hellas ser ut til å stå overfor en storstilt tvangsprivatisering, diktert utenfra, i et forsøk på å redusere landets gjeldsforpliktelser. Samtidig var det i helgen igjen enorme protester i Athens gater.

I et utdrag fra sin kommende bok «Debts that Can’t be Paid, Won’t Be», skriver Michael Hudson om hvordan finanskapitalen har festet grepet i Europa: «Politics is being financialized while economies are being privatized. The financial strategy was to remove economic planning from democratically elected representatives, centralizing it in the hands of financial managers. […] Governments should run their economies on behalf of banks and bondholders. They should bail out at least the senior creditors of banks that fail (that is, the big institutional investors and gamblers) and pay these debts and public debts by selling off enterprises, shifting the tax burden onto labor. To balance their budgets they are to cut back spending programs, lower public employment and wages, and charge more for public services, from medical care to education.»

Den greske økonomen Yanis Varoufakis omtaler den pågående prosessen som «Privatisation without representation», og skriver: «This is a poignant moment in Europe’s history. A moment when democratically minded Irish, Scots, French, English, Italians, Germans, Welsh, Portuguese ought to observe with a minute’s silence. For this is the moment when Europe’s democratic soul is being buried. In Athens where it was born.»

Les hele Michael Hudsons artikkel «Politics Financialized, Economies Privatized» her.

Les to artikler av Yanis Varoufakis her og her.

Se videoer fra protestene i Athen her.

Misvisende om uføretrygd og «arbeidsmoral»

Samme dag som regjeringen skal legge fram sin melding om uførepensjon, skaper et forskingsutspill fra Knut Røed på Frischsenetret overskrifter i mediene. «Endringer i befolkningen forklarer ikke hvorfor andelen uføre øker,» melder Dagens Næringsliv. Vi kan forvente at særlig påstander om svekket arbeidsmoral vil bli tatt godt vare på blant dem som ønsker å svekke ordningene for uføre.

Men dette er ikke noe som framgår av forskningen som utspillet baserer seg på. Dette er en hypotese som blir slengt fram i den siste setningen i artikkelen. Les en analyse av artikkelen her.

De siste fem årene har andelen mottakere av uføreytelser stått nesten stille. Andelen som mottar uførepensjon har gått ned de siste ti årene. NAVs siste statistikk om tapte årsverk som følge av dårlig helse eller mangel på ordinært arbeid i alderen 16-67 viser følgende: «Når vi tek omsyn til veksten i folkemengda frå 2005 til 2010 og endringar i aldersstrukturen i folkemengda i perioden, har det vore ein nedgang i talet på tapte årsverk på 16 000 frå 2005 til 2010». Andelen som samlet er utenfor arbeidslivet i Norge er i internasjonal sammenligning blant de aller laveste. Denne andelen har også gått ned for hvert tiår siden 1970-tallet.

Dagens utspill om «uforklart» økning av antallet uføre gir et misvisende bilde av utviklingen på norsk arbeidsmarked. Særlig misvisende er påstandene om svekket arbeidsmoral. Dette fokuset kan hindre en faktabasert og konstruktiv diskusjon om hvordan man kan forbedre tilrettelegning og forebygge uførhet. Å kutte i uføreytelsene synes i hvert fall ikke å være en rettferdig eller konstruktiv måte å fortsette øke det allerede høye sysselsetningsnivået i Norge.

Les mer her.

Ny uføremelding fredag

Trolig legger regjeringen fram ny uføremelding på fredag. I dag skriver Arne Byrkjeflot, leder i Trondheim LO, i Adresseavisa: «Pressa har vært opphengt i striden om levealdersjustering, barnetillegg og fribeløp. Her har regjeringen vært nødt til å lempe på sitt opprinnelige forslag etter de voldsomme reaksjonene som kom etter lekkasjene i høst.

Men det har vært helt taust om den prinsipielle omleggingen. Før 67 år blir vi ikke lenger uførepensjonister, vi blir mottakere av uførestønad. Uføre skal ikke lenger skatte som pensjonister, men som lønnstakere. […] Alle støtteordninger som skal gjøre det mulig for uføre og pensjonister med lav pensjon å overleve er bygd på brutto inntekt. At nettoen er like lav betyr ingenting.»

Les Byrkjeflots innlegg her.

Perspektivmakt

Ali Esbati skriver i Dagsavisen om hvordan aktører i samfunnsdebatten ofte har et ullent forhold til fakta og forskning. Med henvisning til en ny artikkel i tidsskriftet Journal of Social Policy av Alex Stevens, blir det klart at fenomenet også er utbredt innen byråkratiet, et sted der «å påpeke kompleksitet anses å være karrierehindrende».

Stevens siterer en britisk byråkrat, som stilt overfor sviktende empirisk belegg for gevinstene ved å innføre markedsmekanismer i offentlig sektor, likevel svarer at «det føles bare intuitivt riktig at innføring av konkurranse vil føre til mer fokus på kostnader og kvalitet».

Sitatet illustrerer et viktig poeng: «Hva som betraktes og gjengis som holdbar evidens i offentligheten, er i høyeste grad avhengig av hvilke beretninger som dominerer. Og dette er gjenstand for politisk dragkamp. […] Denne eventyrproduksjonen – ikke sjelden med økonomer i ledende fortellerroller – bør granskes og analyseres som en viktig del av den politiske maktutøvelsen i samfunnet», avslutter Esbati.

Les hele kronikken her.

Ny pamflett: «Rydd opp! Sosial dumping i offentlig regi»

En rekke avsløringer, blant annet Adecco-skandalen, viser at vi har fått tilbake uverdige arbeidsforhold i Norge. Denne utviklingen blir drevet fram av kommuner som konkurranseutsetter velferdstjenester og presser prisene stadig nedover. Nå krever fagbevegelsen at det ryddes opp.

Forlaget Manifest gir 1. juni ut pamfletten «Rydd opp! Sosial dumping i offentlig regi».

I forordet skriver Arve Bakke og Jan Davidsen: «Sosial dumping i offentlig sektor er et resultat av politiske vedtak i kommunen – av konkurranseutsetting der billigst mulig tjenester er viktigste mål. Nå er det på tide at våre lokalpolitikere får høre at nok er nok.»

Les mer om pamfletten og forhåndsbestill her.