Monthly Archives: november 2010

Rapport: «Fortsatt råd til felles velferd?»

Rapporten «Fortsatt råd til felles velferd?». Den handler om de økonomiske utsiktene for fellesskapelig velferd i Norge under «eldrebølgen».

Her er noen av konklusjonene:

Påstander om at eldrebølgen tvinger Norge til innstramming av offentlige velferdsrettigheter har ingen støtte i Perspektivmeldingens framskrivinger.

Dette betyr ikke at eldrebølgen ikke innebærer reelle utfordringer (særlig bemanningsmessig), men at samfunnsøkonomien vil være i god stand til å løse disse utfordringene.

• Samfunnsøkonomien fram mot 2060 vil ha nok ressurser til å videreføre dagens fellesskapelige velferdsrettigheter, øke standarden innen helse og omsorg med 1 prosent hvert eneste år og samtidig oppebære en solid vekst i privat kjøpekraft. Dette scenariet forutsetter at Norge velger en slik politikk. Det krever på ingen måte noe «skattesjokk», men derimot en økt skatteandel tilsvarende 0,23 prosentpoeng årlig økning av totalt skatte- og avgiftsnivå over perioden (basert på Perspektivmeldingens prognoser).

HOVEDKONKLUSJON: Svekket fellesskap fram mot 2060 er en politisk mulighet, men ikke en økonomisk nødvendighet. Den tyngste myten i norsk politikk er at eldrebølgen må føre til innstramming av våre felles velferdsrettigheter.

Les rapporten her.
Les sak i Aftenposten: «– Får mer i lommeboken i 2060»
Les kronikk i Dagbladet her

En avsporing av uføredebatten

Jens Stoltenberg framholder at forlslagene om innstramming mot uføre pensjonister ikke betyr «kutt i pensjonene i forhold til dagens nivå».

Magnus E. Marsdal skriver om hvorfor dette er en avsporing fra debatten om de kontroversielle forslagene regjeringen nå vurderer.

Les kommentaren her.

Regjeringen vil stramme inn uførepensjonen

Regjeringens forslag til ny uførepensjonsordning vekker stor motstand fra flere hold. Arbeiderpartiet ser ikke ut til å ville innfri noen av kravene fra SV og LO.

Til NRK sier Magnus Marsdal: «Uføresaka angår ekstremt mange. Innstrammingene som blir diskutert i regjeringa nå kan føre til at en som har 200 000 i pensjon i dagens system, kan kuttes ned til 150 000 i året å leve for. Det vil i tilfelle være en total overkjøring av LO.»

Les mer hos Fri Fagbevegelse her og her og her.
Les mer i Aftenposten her.
Les mer på NRKs nettsider her.
Magnus Marsdal på NRKs Morgennytt (37:00 inn i klippet) her.

Klimaskepsis og maktforhold

Skepsis til den etablerte klimaforskningen er et utbredt fenomen. Den såkalte «Climategate-skandalen» i fjor, der en mengde klimaforskningsdokumenter ble lekket til media, ga disse skeptikerne vann på mølla, selv om senere granskinger har frifunnet de involverte forskerne.

Anja Sletteland skriver i Dagsavisen om den vekten ulike grupper ga denne avsløringen. Hun skriver: «De som oppfatter klimaforskningen som Maktas kunnskap, avviser simpelthen klimaekspertenes autoritet, og tyr heller til alternative forklaringer. Et eksempel er fortellingen om at klimaendringene er skremselspropaganda satt ut av «eliten», typisk «der borte i Oslo», for å kontrollere forbruket til vanlige folk. En typisk SV’er, på den andre siden, har et helt annet syn på hvem som har makt, og stiller heller spørsmål ved for eksempel oljeindustriens forklaringsmodeller.»

Les hele Slettelands artikkel her.

En zombiehær over Europa

«Mange spørsmål ber om å bli stilt, men det vesentligste er kanskje dette: Hvorfor velger lederne i det vi kaller demokratier å gjøre disse gigantiske, upopulære kuttene fra folk flest? Bevegelsen for den såkalte Robin Hood-skatten har vist at budsjettbalansen i stedet kan opprettes med en liten skatt på finanstransaksjoner. Det ville selvsagt vært upopulært i Londons finansdistrikt, men i et demokrati skulle man i utgangspunktet anta at politikerne heller vil være upopulære blant ti tusen finansfolk enn blant ti millioner velgere.

Svaret på dette mysteriet er det den australske økonomen John Quiggin kaller en zombie: en idé-zombie med det engelske navnet ‘trickle down economics’»

Les hele kommentaren til Sigve Indregard