At sykefraværet både i 2002 og 2003 var høyere enn i år hindrer ikke Høyres Torbjørn Røe Isaksen fra å utrope at «dette er dramatisk». Ja, faktisk intet mindre enn «en bombe under velferdssamfunnet» som nå «går av», skriver Ali Esbati i Klassekampen 30.12.09.
«-Det forblir imidlertid uklart hvordan man skulle desarmere «bomben under velferdssamfunnet» hvis det stilles hardere krav til leger om å ikke sykemelde, eller hvis flere havner i arbeidsløshetskøen med sykdomssymptomer» skriver Esbati.
Manifest Analyses Ali Esbati oppsummerer 00-tallet i en artikkel på SVTs debattnettside:
“-Det började med ett terrorangrepp i New York. Och det klingade ut med en hetsomgärdad folkomröstning i Schweiz, med udden riktad mot en utsatt minoritet. En gäll signal om genombrott för chauvinistiskt och rasistiskt motiverad särlagstiftning” skriver Esbati.
Etter fiaskoen i København vil debatten om klimatiltak fortsette med full styrke. Ideen om «handel med CO2-kvoter» som løsning på klimakrisa kommer stadig oftere under angrep og anklages for å være basert på en skrivebordsteori (nyklassisk økonomi) og en blindvei i arbeidet for å hindre skadelig global oppvarming. Les mer.
«Mange» arbeidsløse i Norge «gidder ikke» å skaffe seg jobb, melder NRK radio (Alltid nyheter) mandag morgen. Disse arbeidsløse ønsker ikke engang å skaffe seg arbeid, får vi høre. NRK skaper inntrykk av at mange arbeidsløse snylter på samfunnet. Men hva er fakta i saken?
HVOR MANGE?
I innslaget sier NRKs forsker-kilde at «i underkant av 10 prosent» av de arbeidsløse som er intervjuet oppgir at de ikke ønsker jobb. Vi har nå 80.000 til 90.000 arbeidsløse, ifølge SSB.
Så hvor mange er de «mange» som NRK snakker om? Er de 7000 mennesker?
FÅR DE DAGPENGER?
Uansett om det ikke er mange, men kun 7000 personer, som hever dagpenger og ikke engang ønsker seg jobb, så er det vel et problem? Faktum er at de ikke nødvendigvis hever dagpenger. NRK radio unnlater å opplyse at de intervjuede «selv har definert seg som ledige, og at de ikke nødvendigvis er registrert hos Nav og mottar dagpenger», hvilket man kan lese i Aftenposten.
Kanskje NRK kunne gitt oss et anslag på hvor mange av disse «mange» som «ikke gidder» som har rusproblemer? Hvor mange av disse 7000 har psykiske lidelser? Og hvor mange av disse individene passer faktisk inn i NRK-journalistens gapestokk: «gidder ikke»?
EN ANNEN VINKEL
En mer dekkende vinkel ville vært å melde at «Med få unntak, ønsker alle arbeidsløse i Norge en jobb å gå til, viser en undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt».
Dette er vel for mye å be om. Men i det minste kunne kanskje NRKs retningslinjer for språkbruk ta inn et punkt med kriterier for bruk av begrepet «mange»?
Magnus E. Marsdal
Utreder i Manifest Analyse
USAs president Barack Obama har fått på plass noen nye reguleringer av finansmarkedet og ikke minst refset banksjefene i tv, rapporterer mediene over hele verden. Men hvor effektiv er egentlig denne moralske refsingen?
Kommentator og politisk blogger Kevin Drum er for eksempel ikke særlig imponert:
If Obama really wants bonuses to come down, he needs to propose regulations that will shrink the profitability of the financial industry. If he does that, bonuses will come down naturally. If he doesn’t, they won’t. He’ll get — at most — a bit of short-term posturing designed to relieve public pressure until everyone forgets the whole thing and bankers can go back to business as usual. So: fewer meetings and more regulations, please.
For den som ønsker å lese mer om det amerikanske finansmarkedet anbefaler vi et langt essay av Matt Taibbi i tidsskriftet Rollig Stone. Det er et veldokumentert og, skal vi si, friskt skrevet angrep på sentrale skikkelser i Obama-administrasjonen. Taibbi viser hvordan de samme folkene som spilte en avgjørende rolle i å skape og forverre finanskrisen, etter presidentvalget er med på å lede det nye regimet:
The point is that an economic team made up exclusively of callous millionaire-assholes has absolutely zero interest in reforming the gamed system that made them rich in the first place.
Les essayet her.
