Hele venstresidens tankesmie

Utenfor loven

Arbeiderne på flerbruksfartøyene på norsk sokkel er uten beskyttelse fra norsk lov. De er vår tids nordsjødykkere.

AV CATHRINE SANDNES
Publisert i Dagens Næringsliv 30.08.2016

Faksimile_Utenfor_loven_DN_30.08.16

Streng petroleumslov og arbeidsmiljølov samt sterke fagforeninger har sikret gode arbeidsvilkår på norsk sokkel. Vi har en god sikkerhetskultur.

Mye av denne kulturen ble bygd opp i etterkant av «Alexander Kielland»-ulykken i 1980, da 123 oljearbeidere omkom fordi plattformen kollapset under presset fra en påskestorm.

I dag er oljearbeiderne, ingeniørene og lederne som erfarte hva Kielland-ulykken betydde, i ferd med å pensjonere seg. Samtidig skjer det en endring i sikkerhetskulturen på sokkelen: Fallet i oljeprisen fører til krav om kostnadskutt, samtidig som teknologiske nyvinninger gjør at mye av oljeutvinningen på norsk sokkel foregår uten å være regulert av hverken petroleumsloven eller arbeidsmiljøloven.

Omtrent halvparten av all olje- og gassproduksjon i Norge, 53 prosent, skjer nå som undervannsproduksjon. På norsk sokkel er det over 1000 undervannsbrønner og tusenvis av kilometer med rør. Oljeutvinningen kontrolleres fra land, men installeres og vedlikeholdes fra svært avanserte flerbruksfartøyer. Høyteknologiske undervannsroboter (såkalte rover) senkes ned på havbunnen og styres fra skipene. Det er en imponerende teknologi.

Ombord på de nye flerbruksfartøyene er det gjerne Singapores lover som gjelder, ikke petroleumsloven eller arbeidsmiljøloven som vi er så stolte av. Oljeselskapene insisterer på at disse fartøyene skal fungere som skip, og altså reguleres av lovene i landet de er registrert i. Oljehistoriker Marie Smith-Solbakkens forskning, sammen med utallige rapporter fra norske oljearbeidere, viser at mangelen på eksternt tilsyn og gode arbeidsvilkår – i tillegg til å være et problem i seg selv – også driver frem en fryktkultur som øker faren for alvorlige ulykker.

Oljearbeiderne som styrer heisekraner og rover ombord på disse skipene, forteller om arbeidsforhold som går ut over sikkerheten. Vi vet om en oljeserviceansatt som gikk åtte uker i strekk på nattevakt ombord i en båt. Det går ut over konsentrasjonen. Uten faste ansettelser har de ansatte korte kontrakter og går konstant i frykt for ikke å ha jobb uken etter.

Konsekvensen er at de som skal utføre arbeidet, ikke våger å melde fra om feil og sikkerhetsproblemer. Det var nettopp denne typen fryktkultur som førte til «Deepwater Horizon»-ulykken i Mexicogulfen 2010, det største uforutsette oljeutslippet i historien. Ifølge en rapport fra Petroleumstilsynet ble hensynet til tid og penger satt over hensynet til sikkerhet.

Fagforbundet Industri Energi har varslet om problemene på flerbruksfartøyene lenge. 10. september skal Petroleumstil­synet levere sin rapport om situasjonen til Arbeids- og sosialdepartementet. Da er det opp til arbeids­minister Anniken Hauglie å rydde opp i lovløsheten.

Det er nødvendig med en lovendring som sikrer at petroleumsloven gjelder for all oljerelatert virksomhet på flerbruksfartøyer, slik at sikkerheten blir like god på de mobile flerbruksfartøyene som på de stasjonære oljeplattformene.

Dette haster. Allerede har det vært for mange dødsulykker om bord på disse skipene.

  • I februar 2015 døde en 43 år gammel mann ombord på skipet «Skandi Skansen». Skipet lå til kai i Stavanger, men fordi det var registrert på Bahamas, etterforsket ikke politiet saken.
  • 22. april 2016 omkom en mann i en arbeidsulykke om bord på Technips flerbruksfartøy «Deep Energy» mens det lå til kai i Invergordon i Skottland. Det samme skipet kommer til Norge høsten 2017, på oppdrag for Statoil på det nye Johan Sverd­rup-feltet. Kontrakten er visstnok på 400 millioner norske kroner.

De ansatte på disse flerbruksfartøyene er vår tids nordsjødykkere. De henter opp verdiene fra dypet som vi nordmenn nyter godt av, uten å være beskyttet av den norske loven. Det skulle være en selvfølge at de menneskene som utvinner norsk olje og gass, også skal ha de samme rettighetene som andre norske arbeidstagere har. For sin egen del, for samfunnets del og for å sikre miljøet mot skadelige utslipp.

Norsk oljehistorie er en eventyrfortelling fordi vi bygde særnorske ordninger, både for hvordan ressursene skal utvinnes og hvordan velstanden skal fordeles. Overgangen fra store plattformer til flerbruksfartøyer truer denne eventyrfortellingen.

36 år etter Kielland-ulykken står vi i fare for å skape en sikkerhetskultur hvor det bare et spørsmål om tid før det kommer en ny storulykke.

Cathrine Sandnes, leder i Manifest Tankesmie

Les mer om saken og se filmen «Uten kontroll» her.

uten_kontroll_screenshot