Hele venstresidens tankesmie

Europas tapte generasjon

NRK hadde i helga et innslag om «Europas tapte generasjon». Tony Moore, en av de mange arbeidsledige britene som har marsjert 50 mil til London for å kreve tiltak fra myndighetene, uttalte der: «Jeg regner med at jeg antakelig resten av livet må klare meg på jobber med minimumslønn – på seks måneders engasjementer».

Hvis han er så heldig å få seg jobb i det hele tatt. Ledighetstallene for ungdom i Europa er smått uvirkelige; nær halvparten av alle 16-24-åringer i Spania og Hellas står uten arbeid. I ytterligere 13 land, derunder Danmark og Sverige, ligger ungdomsledigheten på over 20 prosent.

Bakgrunnen for de høye ledighetstallene er blant annet de enorme innsparingene som har blitt gjennomført i mange europeiske land de siste par årene, både i form av innføring av høye egenandeler innen høyere utdanning og ved å redusere omfanget av ulike arbeidsmarkedstiltak.

Bent Sofus Tranøy sier til NRK: «Europas ledere må slutte å tenke på dette utelukkende som en finanskrise og en gjeldskrise, og heller sette ledigheten i sentrum. Det er minnene fra inflasjonen på 1970-tallet som preger valgene som nå gjøres, mens det man burde frykte mer enn noe annet er en gjentagelse av krisen på 30-tallet. […] Videre må stater kutte ut sparepolitikken. Offentlig og privat sektor kan ikke nedbetale gjeld samtidig. Da går alt i stå, også den økonomiske veksten. Dette er et vanskelig terreng å manøvrere i, men i dag er det hensynet til finanssektoren som står i sentrum og man har ikke funnet den rette balansen. For befolkningen gir det en følelse av at den politiske og økonomiske eliten velger å kjempe den gale krigen.»

Henry Giroux ser den prekære situasjonen for verdens unge som et uttrykk for et angrep på «den sosiale staten» i artikkelen «Neoliberal Politics as Failed Sociality: Youth and the Crisis of Higher Education».

Han skriver: «The war on the social state is in high gear and is most evident in a range of polices designed to punish unions, abrogate the bargaining rights of workers, cut social protections, and disinvest in higher education as a site of critical learning while reorganizing it according to the interests and values of a market-driven culture.
[…]
What we see in the struggle for educational reforms in Europe and the Middle East is a larger struggle for the economic, political, and social conditions that give meaning and substance to what it means to make democracy possible. When we see 15 year-olds battle the established oppressive orders in the streets of Paris, Cairo, London, and Athens for a more just society, they offer a glimpse of the true potential of youth as a constructive force for trouble making.
[…]
These youth movements tell us that the social visions embedded in casino capitalism and deeply authoritarian regimes have lost both their utopian thrust and their ability to persuade and intimidate through threats, coercion, and state violence. Rejecting the terrors of the present and the modernist dreams of progress at any cost, young people have become, at least for the moment, harbingers of democracy fashioned through the desires, dreams, and hopes of a world based on the principles of equality, justice, and freedom.

In doing so, they are pointing to a world order in which the future will certainly not mimic the present. Most importantly, they are gesturing towards a mode of collective politics in which solidarity is matched by a recovery of a notion of the social in which a market-driven society is not synonymous with democracy and private rights are not more important than the social good.»

  • Les mer og se innslag på NRKs nettsider her.
  • Les Henry Girouxs artikkel «Neoliberal Politics as Failed Sociality: Youth and the Crisis of Higher Education» her.
  • Les Hervé Kempfs artikkel om «Studentopprøret i Chile» i Le Monde Diplomatique her og se innslag på Al Jazeera her.
  • Les også artikkelen «Universities Burn – a View From Europe» her.
Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+Email to someone