Hele venstresidens tankesmie

Rapport-1-2016

Vinnere og tapere. Yrkesgruppers levealder og pensjonsreformens konsekvenser

Cover_Vinnere_og_tapere

Den norske pensjonsreformen har vakt internasjonal oppsikt fordi den er innført uten store konflikter med arbeidernes interesseorganisasjoner. Dette skyldes ikke minst at et flertall på LO-kongressen i 2005 stilte seg bak intensjonene i reformen.

LO-kongressen i 2005 satte likevel tydelige forbehold for sin støtte, knyttet til ulikheten i ulike yrkesgruppers levealder. LOs vedtak aksepterte bare pensjonsreformen «under den forutsetning at» myndighetene «må særlig vurdere hvordan levealdersutviklingen er for ulike grupper».

Kongressen presiserer LOs standpunkt slik: «Det er urimelig om økt levealder blant høytlønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn.»

NYE TALL PÅ BORDET
I september 2015 publiserte SSB en omfattende studie som gjør det mulig å «vurdere hvordan levealdersutviklingen er for ulike grupper» etter at reformen ble vedtatt, slik LOs vedtak ber om.

Gjennomsnittlig forventet levealder har økt for både kvinner og menn over lang tid. Samtidig eksisterer det store forskjeller innad i kjønnene mellom ulike utdannings- og yrkesgrupper. Denne rapporten fra Manifest Tankesmie bruker data fra SSBs publikasjon for å vise hvem som er «vinnere» og «tapere». De nyeste tallene bekrefter ifølge SSB at «tidligere observerte forskjeller i dødelighet etter yrke opprettholdes over tid.»

AVKORTING GIR STORE UTSLAG
Mens mange vil oppleve at den utbetalte pensjonen som andel av tidligere lønn vil ende langt under to tredjedeler av lønna som en følge av reformen, gjør det nye systemet det samtidig mulig for de mest privilegerte gruppene å oppnå en pensjon som til og med er høyere enn lønna man hadde som yrkesaktiv. Er det rettferdig at disse yrkesutøverne skal få kutt i sin pensjon som følge av en økt levealder som kommer andre, mer privilegerte grupper til gode?

Pensjonskutt som følge av levealdersjustering vil ble mer og mer merkbare gjennom tiårene som kommer. Det er imidlertid en annen regel i pensjonsreformen som gir størst utslag for manges pensjon, og den har full kraft allerede. Dette er «avkortingen», som er en pensjonsstraff for såkalt tidlig avgang. Avkortingen gjør at den som går av som 62-åring vil få mye lavere pensjon enn den som står til 67, selv om de har jobbet nøyaktig like mange år.

Vi sammenligner en arbeider som begynner i arbeid som 22-åring og en akademiker som begynner som 27-åring. De har nøyaktig samme opptjeningstid på nøyaktig samme gjennomsnittslønn, begge har rett til AFP.

Akademikeren har ikke jobbet én dag mer og ikke tjent én krone mer i lønn, men han tilhører et yrke med lavere slitasje, statistisk høyere levealder og avgangsalder. I tillegg får han nær 27 prosent høyere pensjon enn arbeideren, eller 58 000 kroner mer i året, livet ut.

Les Vinnere og tapere. Yrkesgruppers levealder og pensjonsreformens konsekvenser her.