Hele venstresidens tankesmie

Høyresidens argumenter

Høyresiden vil oppmuntre privat helseforsikring gjennom skattelette for bedrifter og ansatte som har slike avtaler.

I rapporten «Klassedelt helsevesen?» går Manifest Analyse gjennom høyresidens argumenter for dette. Her gjengir vi en kortversjon. For alle argumentene, se rapportens Vedlegg 2.

ARGUMENT: «Privat helseforsikring korter ned ventelistene i det offentlige helsevesenet»
Frp påstår at private helseforsikringer vil «bidra til å avlaste det offentlige helsevesen og bidra til å redusere køer». Frp presenterer ingen dokumentasjon for denne påstanden.

OECDs forskning tyder også på at slik dokumentasjon vil være vanskelig å finne. Den omfattende utredningen «Private Health Insurance in OECD Countries: The Benefits and Costs for Individuals and Health Systems»(2004) peker på flere årsaker til at privatforsikring ikke har en køforkortende virkning.

For eksempel kan privatforsikring øke forbruket av helsetjenester blant de forsikrede. Dette kan skje på flere måter:

  • Den forsikrede blir mer tilbøyelig til å oppsøke lege fordi han har enkel tilgang og slipper å vente.
  • Kommersielle sykehus vil ha mest mulig forsikringspenger ut for hver pasient, noe som kan føre til ulike varianter av «overbehandling».

Det finnes ingen automatikk i at økt finansiering og behandling i privat regi vil redusere køene i det offentlige.

Men hvis stadig flere legeårsverk går inn i en voksende privat helsesektor, vil dette tappe det offentlige helsevesenet for ressurser.

I så fall fører veksten i privatmarkedet til et dårligere system og lengre ventelister for alle som ikke har privat forsikring.

ARGUMENT: «Privat helseforsikring går ikke til de privilegerte, men til helt vanlige folk»
Høyres Jan Tore Sanner forsvarte i Stortinget forslaget om skattefritak for helseforsikring slik:

«Man forsøker å stemple dette som et forslag som skal gjelde for de rike. Dette er et forslag som vil gjelde for helt vanlige arbeidstagere, og som vil skape større rettferdighet.»

Som vist i rapporten «Klassedelt helsevesen?», kan bildet se annerledes ut i virkeligheten:

  • Over 60 prosent av bedriftene forsikrer kun utvalgte ansatte.
  • Av disse forsikrer 3 prosent ansatte med særlig risiko for skade eller sykdom, mens 67 prosent forsikrer ledere.
  • Jo bedre økonomisk resultat en bedrift har og jo høyere andel ansatte med høy utdanning, jo høyere er sannsynligheten for at virksomheten har privat helseforsikring.

ARGUMENT: «Privat helseforsikring fortrenger ikke andre i helsekø»
Høyres Jan Tore Sanner sier det slik:

«Jeg har lyst til å understreke at vårt forslag ikke er ment å gå på bekosting av noen. Det er en krystallklar forutsetning i vårt forslag at man ikke skal fortrenge andre personer som er i arbeid, eller som ikke er i arbeid. Her er det snakk om å kjøpe ledig kapasitet.»

Hvis det, som Sanner påpeker, fins ledig kapasitet, er det den gode nyheten. Da gjenstår spørsmålet: Hvem skal nyte godt av den ledige kapasiteten? Her står to prinsipper for prioritering opp mot hverandre:

1) Medisinsk likhetsprinsipp: I det offentlige systemet skal leger prioritere pasienter på medisinsk grunnlag. Den som har store smerter skal gå foran den som har milde plager, for eksempel.

2) Kommersielt forsikringsprinsipp: I det private systemet er det kjøpekraft som ordner ventelistene. Den som kan betale (som har forsikring) går foran den som ikke kan, uansett om den sistes helsetilstand er langt verre enn den førstes.

Jo mer tilgangen til operasjoner og annen behandling prioriteres etter et kommersielt forsikringsprinsipp, jo dårligere stilt blir de som ikke har privatforsikring.

Dette vil gå på bekostning av lavlønte, trygdede og minstepensjonister – mange av disse vil ha lav kjøpekraft og høy sykelighet.

I forhold til likhetsprinsippet i norsk helsevesen, blir spørsmålet: Er det mer rettferdig at bedriftsledere prioriterer pasienter i helsekø enn at legene gjør det?