Hele venstresidens tankesmie

Løsarbeidersamfunnet

AV INGRID WERGELAND
Publisert i LO Aktuelt 18/2010

«Det er en skikkelig kjip følelse å sitte der og vente på telefon. Det ødelegger muligheten til å ha et liv. Aldri kan man ta ferie, tror man at man har fri og kan treffe venner ringer telefonen – og da er det bare å avlyse.» Aram Ali Fatullah (29) forteller om hvordan det var å jobbe «etter tilsigelse» (altså etter behov) for vikarbyrå for flymatprodusenten Gate Gourmet på Gardermoen. «Løsarbeiderlivet er et slaveri» sier Fatullah i pamfletten Utrygg fra Forlaget Manifest. I tillegg til å beskrive økende vikarbruk og ansattes rettigheter omfatter pamfletten de mulige konsekvensene av EUs vikarbyrådirektiv.

Fatullah er ikke lenger vikar. Fellesforbundet hjalp ham med den ulovlige midlertidige ansettelsen, og nå har han fast jobb. Dette takket være godt fagforeningsarbeid og paragraf 14-9 i Arbeidsmiljøloven (aml), som sier at hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast jobb.

I høst er EUs vikarbyrådirektiv (2008/104/EF) på høring i Norge. Våren 2011 behandles trolig direktivet i Stortinget, for så å bli en del av norsk lov innen desember 2011, hvis ikke Norge motsetter seg dette gjennom veto.

Vikarbyrådirektivet er grunnlaget for et felles regelverk knyttet til bruk av vikarbyråer, innleie og midlertidige ansettelser i EU og EØS-landene. Målet med direktivet er å gjøre arbeidslivet mer fleksibelt. I praksis betyr dette mer bruk av vikarbyråer og midlertidige ansatte.

Vikarer tjener gjennomsnittlig dårligere. Flertallet av vikarene vil heller ha fast jobb. Som vikar på jobb i en bedrift gjennom vikarbyrå oppstår et ekstra ledd mellom ansatt og bedriftseier, noe som gjør det vanskeligere å stille krav overfor arbeidsgiver.

Vikarbyråbransjen vokser. I 1993 var det 140 vikarbyråer, med til sammen 13 469 sysselsatte og 1,3 milliarder i omsetning. I 2007 hadde antall vikarbyråer økt til 1207 bedrifter, 41 448 sysselsatte og 21,3 milliarder i omsetning (SSB). Det er ingen grunn til å åpne for at vikarbyråene skal prege norsk arbeidsliv ytterligere.

Ved maktovertakelsen i 2005 reverserte de rødgrønne Bondevik II-regjeringens endring av aml, og deres åpning for mer bruk av midlertidige ansettelser. Retten til fast jobb, og ikke minst at det å være fast ansatt skal være regelen i arbeidslivet, er og har vært en av fanesakene til fagbevegelsen. Med Vikarbyrådirektivet risikerer vi å måtte fjerne paragrafene i aml og i tariffavtalene som begrenser bruk av vikarbyråer.

Det er åpenbart uavklarte tolkninger av direktivet og konsekvensene en implementering vil få for aml § 14.9 og 14.12. NHOs advokater står klare for å gå rettens vei for å få paragrafene fjernet fra loven.

Det er en for stor risiko å ta, å håpe på at en rettslig prøving av direktivets bokstav faller til det som ellers er rødgrønn politikk. Og for å være prinsipiell, i en sak som er alvorlig nok i seg selv: Ønsker vi at grunnleggende rettigheter og lovutforming for norsk arbeidsliv skal vedtas av dommere i Efta-domstolen, heller enn av våre egne folkevalgte?

Ingrid Wergeland
Rådgiver, Manifest Analyse