Hele venstresidens tankesmie

Skatt og velferd

Vanlige spørsmål – og våre svar

Meningsmålinger viser at et stort flertall i befolkningen mener det er for store økonomiske forskjeller i Norge. Et stort flertall mener også at det er en politisk oppgave å minske disse forskjellene. Høyresiden er ikke enig.

Siv Jensen har følgende å si om økonomisk utjevning: «Jeg tror ikke det går an å utjevne forskjeller. Det har man prøvd uten å få det til.» (Klassekampen 2.9.2000)

Dette er i beste fall kunnskapsløshet. Gjennom over hundre års kamp for sosial og økonomisk utjevning, har Norge gått fra å være et land med enorme forskjeller, til å være et av de mest egalitære samfunn i verden.

Her er noen av de vanligste argumentene høyresiden bruker når de angriper den norske modellen.

  • Norge bør innføre et flatere skattesystem, det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet.

    Norge har i dag et progressivt skattesystem, hvor de som tjener mest også gir en litt større andel av sin inntekt til fellesskapet enn de som tjener minst. Dette bidrar til å gjøre de økonomiske forskjellene i Norge mindre, og er en av grunnene til at vi er et av landene i verden med størst likhet.

  • Høye skatter kveler økonomien. Lavere skatter vil derfor gi økt velferd, fordi kaken man skal fordele blir større.

    Det er ingenting som tyder på at det finnes en slik sammenheng. Sammenligner vi de nordiske høyskattlandene med lavskattland som USA og Storbritannia, ser vi tvert imot det motsatte, Nordens økonomi er mer effektiv. Skattekutt medføre lavere inntekter til fellesskapet, dette vil nødvendigvis føre til velferdskutt. (Kilde / Les mer: “Skattepolitikk i det blå”: http://www.manifestanalyse.no/documents/ManifestRapport2-2009.pdf)

  • Formueskatten representerer en dobbeltbeskatning og bør derfor fjernes!

    Formueskatten sikrer at alle i Norge bidrar til fellesskapet. Halvparten av formueskatten som kreves inn, betales av de 2,5 prosent rikeste i landet og er den eneste skatten mange av disse betaler. Fjernes formueskatten vil det bety store kutt i velferdstilbudet for vanlige folk, mens mange av de som har mest fra før vil bli nullskatteytere.

  • Arveavgiften bør avskaffes. Enhver bør stå fritt til å disponere egne midler, og dette omfatter også retten til å gi verdiene videre når man dør.

    Arveavgiften er en av de mest treffsikre måtene å redusere de klasseskillene som går i arv mellom generasjoner på, og den slår inn først når man arver store formuer (i 2009 verdier over 470.000). En vanlig nordmann betalte i 2006 drøye 600 kr i arveavgift. De eneste som får muligheten til å bidra til fellesskapet med større summer gjennom denne avgiften er de virkelig velstående.

  • Eiendomskatt er en usosial og urettferdig form for dobbeltbeskatning, kommunene bør derfor fratas retten til å skrive ut eiendomskatt!

    Eiendomskatt er en svært effektiv for skatteform, den er treffsikker, og har en sterk omfordelingsprofil. Eiere av dyre boliger må betale mer i skatt enn de som eier små og rimelige boliger. Eiendom kan ikke gjemmes i utlandet, og de mest resurssterke kan dermed ikke unndra seg beskatning ved å gjemme verdier i utlandet. Eiendomskatten er derfor et godt supplement til formueskatten. Eiendomskatten utformes lokalt, og dermed kan den også skreddersys etter lokale behov.

  • «Fremskrittspartiet går imot enhver form for eiendomsskatt»

    Det beste man kan si om Frp og eiendomsskatt, er at de heldigvis har liten gjennomføringsevne når de kommer i posisjon. Halvparten av FrPs ordførere krever inn eiendomskatt, og enkelte har til og med økt den siden valget i 2007. «Å kutte den, vil gi et dramatisk dårligere tilbud til innbyggerne» sier ordfører i Hobøl, Håvard Jensen (FrP), når han blir konfrontert med at kommunen fremdeles krever inn eiendomskatt. Det har han rett i.

    Tilbake til hovedsiden for Valg2011