Hele venstresidens tankesmie

Ulikhet og finanskrise

Hva er sammenhengen mellom voksende inntektsulikhet og finanskrisen?

Mange økonomer har de siste årene stilt seg dette spørsmålet. Den tidligere IMF-økonomen Raghuram Rajan har hevdet at dersom man fortsetter å overse den økende inntektsulikheten som en underliggende årsak til kollapsen i 2008, risikerer man «en ny katastrofe, uavhengig av om man gjennomfører reformer i finanssektoren».

Inntektene til de aller rikeste har de siste tiårene steget til nivåer man ikke har sett siden 1920-tallet. Et raskt blikk på figurer som den under er nok til å vekke en mistanke om at inntektskonsentrasjon og krise er nært forbundet:

Figuren viser sammenhengen mellom inntektsandelene til de rikeste i USA (høyre akse) og bankkollapser (venstre akse) de siste 100 årene. (Kilde)

I notatet «Unequal and Unstable: The Relationship Between Inequality and Financial Crisis» peker Anant Thaker og Elisabeth Williamson på tre sentrale mekanismer som kan være med på å forklare hvordan økte inntekter på toppen kan bidra til ustabilitet i økonomien:

  • Ønsket om å holde forbruk og status oppe på tross av stagnerende inntekter, har ført til økt forgjelding av individer nedover på inntektsstigen.
  • Konsentrasjonen av store verdier på toppen har skapt etterspørsel etter nye (spekulative) investeringsobjekter, og har dermed bidratt til en voksende finanssektor.
  • Økt rikdom har materialisert seg i form av innflytelse og makt over politikk og akademia, noe som har bidratt til svake reguleringer av finanssektoren og feilslått økonomisk politikk.

Thaker og Williamson skriver: «Historisk har det vært en påfallende korrelasjon mellom inntektsulikhet og finansielle kriser. Vår analyse viser at dette ikke er noen tilfeldighet. […] Hver for seg kan de nevnte mekanismene kanskje ha liten påvirkning på økonomien, men i samspill med hverandre kan de virke selvforsterkende. Sluttresultatet er en ekstremt sårbar økonomi.»

Også Paul Krugman og Robin Wells peker i artikkelen «Economy killers: Inequality and GOP ignorance» på den skadelige effekten økt inntekts- og formueskonsentrasjon har hatt for den amerikanske økonomien. De mener det «neppe er tilfeldig» at økonomien kollapset samtidig som inntektsulikheten nådde gamle rekordnivåer.

Der Krugman og Wells mener det er uavklart om inntektspolarisering i seg selv skapte krisen, er de klare på at det over tid har drevet Republikanerne «lenger til høyre enn Milton Friedman» og at det har bidratt til at økonomifaget har returnert til en «Dark Age». De siste årene har man sett «sjeldent mange høyt profilerte økonomer argumentere for utdatert økonomisk politikk», skriver de. Ikke helt tilfeldig sammenfalt disse forslagene med det som gavnet samfunnets aller rikeste.

De skriver: «We suggest it was the inequality that did it. Soaring inequality is at the root of our polarized politics, which made us unable to act together in the face of crisis. And because rising incomes at the top have also brought rising power to the wealthiest, our nation’s intellectual life has been warped, with too many economists co-opted into defending economic doctrines that were convenient for the wealthy despite being indefensible on logical and empirical grounds. […] famous economists reinvented fallacies that one thought had been refuted in the mid-1930s. Why? The answer, we would suggest, also runs back to inequality.»

Krugman og Wells peker også på hvordan økende ulikhet har virket selvforsterkende. Færre restriksjoner på finanssektoren førte til mer penger samlet på færre hender, som igjen førte til fornyet press for ytterligere deregulering.

Krugman og Wells avslutter: «What seems very clear to us, however, is that rising inequality played a central role in causing an ineffective response once crisis hit. This implies, we believe, that the issue of inequality and the problem of economic recovery are not as separate as a purely economic analysis might suggest. We’re not going to have a good macroeconomic policy again unless inequality, and its distorting effect on policy debate, can be curbed.»

Les notatet «Unequal and Unstable: The Relationship Between Inequality and Financial Crisis» her.

Les Paul Krugman og Robin Wells’ artikkel her.

Les også Edward Fullbrook artikkel «The political economy of bubbles» i nyeste utgave av Real World Economics Review her.