Hele venstresidens tankesmie

Livets lotteri

AV MAGNUS E. MARSDAL
Trykt i Klassekampen 31.7.2010.

Sykefraværet har falt kraftig, men det politiske dramaet pågår for fullt.

Er det noen som husker saken som skapte et helvetes leven mellom LO-leder Gerd-Liv Valla og arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen i 2006? Etter sommerferien ligger den igjen på fagbevegelsens bord.

Forslaget er å innføre økonomisk belastning for virksomhetene ved langvarig sykefravær. I dag tar staten over sykelønnsutbetalingen etter de første 16 dagene. Argumentet for å innføre belastning for virksomhetene ved lengre fravær, er at virksomheten dermed får insentiver til å unngå slike fravær og få de sykmeldte tilbake i jobb. Argumentet mot er at virksomhetene får insentiv til å unngå lange fravær ved å unngå ansatte med økt risiko for slike fravær.

Dette argumentet om faren for økt «helsesiling» er ikke noe Gerd-Liv Valla fant på for å plage Bjarne Håkon Hanssen. Også NHOs administrerende direktør John G. Bernander mener at «det er åpenbart at et økt arbeidsgiveransvar i et langt løp også kan ha den effekt at det medfører større forsiktighet ved ansettelsene» (Klassekampen, 26.2.2010).
Lenge lå dette argumentet an til å vinne den norske debatten. Så nedsatte Jens Stoltenberg et ekspertutvalg. 1. februar i år presenterte ekspertene forslaget fra 2006 på nytt. Men nå med flere nye detaljer.

Det nye forslaget er å la virksomhetene betale en andel ved sykefravær som går ut over åtte uker. Fra det tidspunktet må den sykemeldte enten lønnes og jobbe minst 20 prosent (gradert sykemelding) eller virksomheten må ut med 20 prosent av sykelønna. Utgift blir det, okke som. Til gjengjeld skal virksomhetenes betalingsansvar i starten av sykefravær reduseres fra 16 til 10 dager.
Dette vil gi en omfordeling av sykelønnsutgiftene. Vinnerne blir virksomheter med få lange fravær, som kan få lavere utgifter enn i dag. Taperne blir virksomheter med flere lange fravær, som får økte utgifter. Belastningen ved ett enkelt sykefravær på 52 uker kan bli hele 52 dagers lønnsutgift, mot maks 16 i dagens ordning.

«Jeg vet hvem på jobben som ikke ville blitt ansatt med et sånt system,» forteller en sykepleier jeg intervjuet til pamfletten Sykelønn ABC, utgitt av Manifest Analyse. Ekspertutvalgets leder Arnstein Mykletun ser saken annerledes. Han uttalte 5. februar at forslaget hans vil «gjøre det gunstigere for de menneskene som er under risiko for seleksjon ut av arbeidslivet». Her skal vi se nærmere på grunnlaget for denne konklusjonen.

Mykletuns argument er at det vil være «nesten helt umulig» å gjette hvilke ansatte som vil påføre virksomheten kostbare fravær. Han utdyper: «Det er ikke lett å gjette seg til hvem som får langvarige sykefravær. Det er gjerne dramatiske ting, som er en del av livets uheldige lotteri. Når man ikke kan gjette hvem som taper i «livets lotteri», gir det mindre utestenging av mennesker med sykdommer» (Klassekampen, 26.2.2010).

Er dette sant? Manifest Analyse har undersøkt statistikker fra livets lotteri. Er det virkelig så tilfeldig?
■ Ansatte over 50 år har 36 prosent høyere risiko for sykefravær med varighet over åtte uker enn ansatte under 50. Når det gjelder fravær på under åtte uker, er risikoen kun 13,5 prosent høyere. (Trygdestatistisk årbok, 2005.)
■ I aldersgruppen 60-66 år ligger gjennomsnittlig antall sykepengedager per fraværstilfelle i Folketrygden over 90, mens antall dager for ansatte fra 20 til 29 år ligger litt over 50. (SSB-rapport 40/2006, tall fra 2003.)
■ Kvinners risiko for sykefravær med varighet over åtte uker er 77 prosent høyere enn menns risiko. (Trygdestatistisk årbok, 2005.)

Kan lederen for regjeringens ekspertutvalg være uvitende om dette? Det er mulig Mykletuns tanke er at sjefen sjelden vet hvilke individer i gruppen «kvinner over 50» som vil utsettes for lange sykefravær. Men diskriminering handler om grupper. Den utøves nesten alltid på grunnlag av antakelser om kjennetegn ved en gruppe individet tilhører, selv om det er individet som rammes av diskrimineringen.

Fakta tyder på at forslaget som ligger på bordet vil føre til et mer ekskluderende arbeidsliv. Virksomhetene vil få sterke insentiver til å unngå visse ansatte, særlig de eldre. Dette er også hva erfaringene fra Nederland viser.
Saken skal avgjøres i løpet av året. Det ville overraske mange hvis fagbevegelsens ledere akkurat nå skulle begynne å støtte skrivebordsteorien om «livets lotteri».

Magnus E. Marsdal
Utreder ved Manifest senter for samfunnsanalyse