Hele venstresidens tankesmie

Republikanernes fagforeningshat

«Kollektive forhandlinger har spilt en viktig rolle i USAs økonomiske mirakel. Fagforeninger er noen av de frieste institusjonene i landet. Det er vanskelig å finne bedre eksempler på deltakende demokrati noe annet sted.»

Sitatet ovenfor stammer ikke fra en selvhevdende fagforeningsleder, men fra den nyvalgte presidenten Ronald Reagan på hans besøk hos fagforeningen for amerikanske bygningsarbeidere i 1981. Selv om det åpenbart var relativt stor avstand mellom liv og lære for det konservative ikonet, har det republikanske partiet siden den gang tatt enda tydeligere avstand fra den amerikanske fagbevegelsen.

John Nichols skriver i artikkelen «GOP Anti-Labor Zealotry» om republikanernes forhold til den amerikanske fagbevegelsen. Ikke bare har de for lengst sluttet å ta imot invitasjoner til å snakke på fagforeningsmøter, de har gjort «fanatisk fagforeningsmotstand» til en slags republikansk kjerneverdi, skriver Nichols.

I den pågående valgkampen snakkes det åpenhjertig om hvordan anti-fagforeningslover bør brukes aktivt som en del av en «økonomisk utviklingsmodell» for å oppnå konkurransefortrinn overfor andre amerikanske delstater.

I en annen artikkel siterer Nichols presidentkandidat Newt Gingrich sitt angrep på lærernes fagforening i Los Angeles: «Det er åpenbart at lærerforeningene bare bryr seg om å beskytte sine dårlige kolleger. Det er nesten kriminelt hva de gjør med noen av de fattigste barna i USA. Hadde en fremmed makt gjort noe slikt overfor barna våre, ville vi sett på det som en krigshandling på grunn av all skaden de gjorde.»

Nichols skriver: «When it comes to the anti-union orthodoxy of what remains of the party of Lincoln—who famously declared that labor is always superior to capital—there is no forgiveness for past sins. The economic fundamentalism of the new Republican Party is every bit as absolute as its religious fundamentalism. And every bit as unsettling.»

Den republikanske fanatismen kan trolig tilskrives at partiet har fått flere nye superrike støttespillere. Ved forrige kongressvalg i 2010 ble det valgt inn en rekke rabiate Tea Party-kandidater i den amerikanske kongressen, godt hjulpet av det nylig vedtatte frislippet av valgkampfinansiering fra private givere. I flere amerikanske delstater ble det også valgt nye republikanske guvernører som gikk hardt ut mot fagforeningene.

I delstaten Wisconsin brøt det på denne tiden i fjor ut store demonstrasjoner mot den nyvalgte guvernøren Scott Walker, som også har sterke pengekrefter i ryggen. På det meste samlet om lag 100.000 personer seg i delstatshovedstaden Madison. Samtidig som Walker delte ut skattekutt for bedriftseiere og personer med høye inntekter, brukte han delstatens svake finanser som et påskudd for å svekke de fagorganisertes rettigheter. Etter å ha trumfet gjennom lovforslaget «Act 10», som bl.a. fjernet retten til kollektive forhandlinger for offentlig ansatte, satt delstatens fagforeninger kun igjen med retten til å kreve inflasjonsjustering av lønna.

Senere innrømmet Walker under en kongresshøring at flere av disse tiltakene ikke hadde noen effekt på budsjettene. «The attack on collective bargaining right is a choice, not a budget issue», konkluderte demokraten Dennis Kucinich.

I etterkant av innføringen av loven har motstanderne mobilisert kraftig, og samlet inn rekordmange underskrifter, nær 1 million i en delstat med ca 6 millioner innbyggere, noe som åpner for en «recall» (omvalg) av guvernøren i juni.

I en artikkel på frifagbevegelse.no forteller fagforeningsmedlemmet Jeff Mehroff om hva som står på spill dersom avstemningen går i Walkers favør: «Hvis vi taper i juni, får Walker blod på tann. Han vil radbrekke fagforeningene i Wisconsin og andre guvernører og andre republikanere vil følge etter.»

Les John Nichols’ artikkel «GOP Anti-Labor Zealotry» her og artikkelen «GOP Candidates Embrace Anti-Labor, Free-Market Fundamentalism» her.

Les artikkelen «Frykter at USAs fagbevegelse radbrekkes» på frifagbevegelse.no her.

Motstanden i Wisconsin var trolig med på å gi næring til Occupy-bevegelsen som spredte seg over hele USA i fjor høst. Guardian har laget tidslinjen «Occupy in America: looking back on six months of protest» her.

Anbefalt er også dokumentaren «Rise Like Lions. O.W.S. and the Seeds of Revolution» som samler videomateriale og intervjuer av mange av de involverte i den amerikanske Occupy-bevegelsen. Filmen kan sees på nett her.