Hele venstresidens tankesmie

Du er hva du konsumerer?

Finanskrisen har blåst liv i en lenge pågående debatt om finansnæringens plass i økonomien. Siden 1970-tallet har finanssektoren vokst kraftig på bekostning av andre deler av økonomien, særlig i USA. Denne radikale endringen i næringsstruktur var etter manges syn en medvirkende årsak til finanskrisen.

Frihandelsguru Jagdish Bagwhati mener derimot at produksjon kommer i andre rekke. I sin artikkel The Manufacturing Fallacy skriver han: «In short, it is what you consume, not what you produce, that influences what sort of person you will be and how that affects your economy and your society».

Satt på spissen mener han at det er likegyldig om et land produserer potetchips eller mikrochips.

Det Bhagwati kan synes å ta for lett på, er at hva et land produserer ikke er irrelevant. Utviklingen i USA kan tjene som eksempel. Altfor mange kloke hoder har over lengre tid funnet veien til spekulativ finansvirksomhet. Samtidig har flere og flere personer blitt henvist til underbetalte «McJobs». Dette har skjedd parallelt med en storstilt utflagging av tidligere godt betalte arbeidsplasser i industrien. Helt siden 1970-tallet har finansnæringens andel av samlet profitt økt på bekostning av industriens.

Dette har i sum ført til at den amerikanske økonomien over tid har blitt mindre i stand til å gjøre opp for seg. Og det er ikke sånn at så lenge man har en velutviklet finanssektor, er det mindre viktig at man også produserer varer og tjenester som man kan betale for konsumet med. Man trenger å eksportere.

Den jevne amerikaner har i flere tiår kunnet se langt etter økte reallønninger, mens profitten i landets største selskaper har vært fenomenal. Som Thomas Hebsgaard skriver i dagens Klassekampen (opprinnelig artikkel i Information): «For hver dollar i reel inntektsvekst mellom 1976 og 2007 gikk 58 cent til den rikeste prosenten av husstandene.»

Den observerte veksten i den amerikanske økonomien de siste tiårene kan derimot se ut til å ha vært et produkt av en enorm økning i privat og offentlig gjeld. Den «positive» effekten på BNP av økt gjeldsnivå har lenge vært synkende. Og som denne grafen viser, er festen nå definitivt over.

Skal USA komme seg ut av uføret de nå befinner seg i, og for å gjenopprette de store ubalansene i den amerikanske (og verdens-) økonomien, bør de sørge for at større deler av befolkningen får ta del i velstandsutviklingen. Og først og fremst må de produsere…

Les artikkelen til Bhagwati her.

Les artikkelen til Hebsgaard her.

Share on FacebookTweet about this on TwitterGoogle+Email to someone