Hele venstresidens tankesmie

FAKTA: Eiendomsskatt


Hva er eiendomsskatt?

Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. Det er også opp til den enkelte kommune å bestemme utformingen av eiendomsskatten, innenfor fastsatte rammer (satsen for eiendomsskatten skal være mellom 2 og 7 promille av takstgrunnlaget). I 2010 hadde 309 kommuner eiendomsskatt i en eller annen form. Kommunenes samlede inntekter fra eiendomskatten er i overkant av 7 mrd. kroner, og skatten er en viktig kilde til finansiering av mange kommuners tjenestetilbud.

I 2007 ble det åpnet for at det kunne skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen. Tidligere var det kun adgang til å skrive ut eiendomsskatt på «verker og bruk» og i «bymessige strøk». En konsekvens av dette var at flere typiske hyttekommuner nå ilegger hytter og fritidsboliger eiendomsskatt. Det er ikke anledning til å benytte ulik skattesats for boliger og fritidsboliger/hytter, og kommunene skal også følge de samme prinsippene ved verdsetting av boliger og fritidsboliger/hytter.

Tilbake til hovedsiden for Valg2011

Stabile og viktige inntekter til fellesskapet

Eiendomsskatt styrker kommuneøkonomien og bidrar til at kommunene kan opprettholde eller bedre tjenestetilbudet til befolkningen. I 1995 fikk for eksempel Oslo kommune inn 533 millioner fra eiendomsskatt. Denne summen kunne i dag ha blitt brukt til titall nye t-banesett. (Det borgerlige flertallet i Oslo avviklet skatten).

Eiendomsskatten er en sikker og robust inntekstkilde som ikke kan reduseres ved skatteplanlegging fra skatteyternes side. Den gir dermed stabile inntekter. Fordi skatten er knyttet til bygg og grunn er skattegrunnlaget mindre mobilt enn for eksempel finanskapital og arbeidskraft. Landets eiendom kan ikke flykte til utlandet for å unndras beskatning. Eiendomsskatten er også i mindre grad enn andre skattarter avhengig av konjunkturene, slik for eksempel selskapsskatten er. Denne stabiliteten gjør eiendomsskatt verdifull.

Eiendomskatten er rettferdig

Gjennom bunnfradraget får eiendomsskatt en sterk omfordelingsprofil. Eiere av verdifulle boliger må betale mer i skatt enn eiere av små og rimelige boliger. De som har minst kan skjermes helt mot beskatning. Jo høyere bunnfradrag, desto bedre fordeling. Skatt på eiendommer med salgsverdi på over fem millioner kroner ville for eksempel bety at man over hodet ikke betaler skatt på billigere boliger, og mellom 2 og 7 promille på beløpet over fem millioner. Ved uvanlige tilfeller der noen med lav inntekt eier dyre boliger, gir lovverket muligheter til skjønnsutøving i praktiseringen.

Ingen andre rike land (OECD-land) beskatter trolig eiendom så lavt som Norge. Denne praksisen kan, blant annet ifølge finanskriseutvalget, bidra til å øke risikoen for en boligboble.

Fordi eiendomskatten ikke påvirkes av skatteyternes gjeldsbelastning, er det også vanskeligere å unngå beskatning gjennom finurlige skattemotiverte disposisjoner. Eiendomskatten tetter dermed noen av hullene i formueskatten, den er derfor et godt supplement, og kan være et viktig redskap for sosial utjevning. I Oslo tjener for eksempel de som bor i Holmenkollåsen seks ganger så mye som de i drabantbyene, og har enda mye større formuer. Eiendomsskatten ville kunne bli brukt til velferdstjenester som er gunstige for alle borgere – for eksempel kollektivtrafikk – og dermed også bidra til bedre fordeling.

FrP-kommuner krever også inn eiendomskatt

Partiet som ble stiftet med formål om sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, har ikke overraskende, fjerning av eiendomskatten som en av sine hovedsaker.

Det positive man kan si om Frp og eiendomsskatt, er at de heldigvis har lav gjennomføringsevne når de kommer i posisjon. Partiet har programfestet at de er mot all form for eiendomsskatt, og på partiets landsmøte var det også mange som ville gjøre det mulig å ekskludere partifeller som brøt med partiets linje på i dette spørsmålet. Heldigvis for 21 av partiets 50 ordførere og varaordførere fikk ikke dette forslaget flertall.

«Vi måtte la hensynet til velgerne gå foran prinsippet i partiet», sa Frp-ordfører John Karlsen i Nordreisa (VG 14. mai 2011), da han ble konfrontert med at han ikke bare hadde videreført , men økt, eiendomsskatten etter valgseieren i 2007.

Nyttige linker:

Tilbake til hovedsiden for Valg2011