Hele venstresidens tankesmie

John Bernander Den Enøyde

NHOs JOHN G. BERNANDER uttalte i NRK i dag at man må være «professoral» for å ikke forstå at enhver sykefraværsdag må regnes som et tapt dagsverk. Altså som svinn. Bernander tar feil.

For bedriftseier må sykelønn selvsagt se ut som «svinn». Men det er usedvanlig enøyd å anlegge den enkelte investors perspektiv når man betrakter et helt samfunn.

Så lenge man tenker på sykelønnsutbetaling som «svinn», vil sykefraværet alltid være for høyt.

Men sykelønn er ikke bortkastede penger. Den inngår sammen med sykemeldingen i legens behandlingsopplegg for den syke. Den forebygger fattigdom. Den ivaretar folkehelsa. Den gjør inntreden i arbeidslivet mer mulig for flere og – viktig for næringslivet – den styrker kjøpekraften i hjemmemarkedet.

ENØYDE ØKONOMER
Motsatt hva enøyde økonomer tror, er ikke trygdeytelser som sykelønn alltid noe som holder folk vekk fra å arbeide (i lavlønnsyrker).

Var dette sant, ville skandinaviske land med verdens beste trygderettigheter hatt verdens laveste sysselsetting.

Men vi har verdens høyeste sysselsetting.

SYSSELSETTINGSEFFEKTER
Ledende arbeidsmarkedsforskere som Gösta Esping Andersen påpeker at sterke velferdsordninger bidrar til sysselsetting.

Et eksempel: Tenk at du har helseplager og ikke har jobb. Du vet at du kan risikere mange og kanskje lange sykefravær Samtidig ønsker du å skaffe deg en jobb og delta med det du evner.

Sett at du bor i et land med elendig sykelønnsordning. For det første vil du da vite at det blir store økonomiske tap ved hvert eneste sykefravær. For det andre sender samfunnet et moralsk signal til deg ved å straffe sykdom økonomisk.

Sett at du derimot bor i Norge. Du har rett til sykefravær uten å straffes økonomisk.

For det første blir det mindre økonomisk usikkert å prøve seg i arbeidslivet. For det andre sender vår sykelønnsordning et moralsk signal til deg: Du skal ikke ha noen økonomisk straff for at den arbeidshelsa du bidrar med er svakere enn de friskestes.

Er det så sikkert at det er systemet med dårligst sykelønn som er best til å sikre sysselsetting?

TILBAKE I JOBB?
En annen sammenligning, når det gjelder «å få folk tilbake i jobb»: Hvis du blir langvarig syk i USA, med elendig sykelønn, må du kanskje selge huset og dessuten ta opp forbrukslån for å betale sykehusutgifter.

I tillegg til den medisinske belastningen, blir du altså økonomisk utslått.

I Norge skal du kunne bli syk uten å bli økonomisk og sosialt ruinert. Hvilken ordning er best, hvis målet er å bidra til at langtidssyke kan komme seg på beina og tilbake i jobb?

GOD INVESTERING
For samfunnet er sykelønnsutbetalingene å regne som utgift til inntekts ervervelse. Norsk sykelønn er en god investering. Den står ikke i motsetning til Norges rekordhøye sysselsetting og meget sterke økonomi, men henger sammen med denne suksessen.

Høye sykelønnsutgifter er ikke et tegn på at «Nordmenn blir sykere og sykere,» som man tror i dn.no

Det er på grunn av vår høye sysselsetting, også blant kvinner og eldre, og på grunn av vår lave arbeidsløshet (samt vår høye levestandard og vårt høye lønnsnivå, for øvrig) at vi har høye sykelønnsutbetalinger. Altså på grunn av høy innsats ikke på grunn av høyt «svinn».

John G. Bernander vil ha alle godene men vil stikke fra regninga. Han vil ha verdens høyeste sysselsetting, men vil ikke lenger bidra til å opprettholde systemet for sosialforsikring som har gjort denne sysselsettingen mulig eller sykelønnsutgiftene som naturlig hører sammen med lønnsutgiftene.

EN UMULIGHET
Men dette er en umulighet.

Man får ikke det ene (mange lønnsmottakere ) uten det andre (mange sykelønnsmottakere ).

Fjerner man norske velferdsordninger, fjerner man den ofte hyllede «norske modellen» med høy sysselsetting og høy produktivitet samtidig.

Bare verdens dårligste bokholder ville ført samfunnets sykelønnsutbetalinger som «svinn». De er utgifter til inntekts ervervelse.

Og dette trenger man ikke være «professoral» for å forstå.

Magnus E. Marsdal
Utreder ved Manifest Analyse