Hele venstresidens tankesmie

Blå arbeidslinje

AV MAGNUS E. MARSDAL
Trykt i Klassekampen 16.1.2010.

Nylig fortalte Sveriges Television om 61 år gamle Mari-Louise sitt møte med sykelønnsreglene som ble innført i 2008. Der står blant annet at enhver sykemeldts arbeidsevne skal vurderes, uten hensyn til pasientens alder, opp mot hele «det regulære arbeidsmarkedet».

Det betyr enhver tenkelig jobb i Sverige.

Hvis du teoretisk sett kunne tatt en slik teoretisk jobb, mister du sykepengene.

Det svenske NAV – Försäkringskassan – står for vurderingen. Byråkraten kan fritt overkjøre legens sykemelding.

LIKTE Å JOBBE
Mari-Louise hadde gjennom et langt arbeidsliv fått verkende rygg og skuldre og utslitte arbeidshender. I tillegg slet hun med angst og depresjoner. Hun ble langtidssyk.

I en alder av 58 kom hun seg gradvis tilbake i arbeidslivet. Hun klarte å jobbe 50 prosent, og satt fire timer hver dag på et statlig filmarkiv og fikset på filmruller. Hun likte å jobbe. Men tomlene var utslitt. Sommeren 2008 blir hun operert i hånden, sykemeldt 100 prosent.

De nye reglene sier at hun mister sykelønnen etter seks måneder, hvis saksbehandleren mener hun teoretisk sett kunne gjort en eller annen jobb.

Mari-Louise går tilbake til jobben før den tidsfristen. Men har elendig helse. Ødelagte luftrør etter årevis med røyking. Havner på legevakta, spiser penicillin, har psykiske plager. Jobber fire timer og må så hvile resten av dagen for i det hele tatt å klare neste dag.

En lege konstaterer at hun bør uførepensjoneres. Saksbehandleren er positiv.

Men hun klarer ikke mer. Blir sykemeldt 100 prosent. Og nærmer seg den fryktede grensa på seks måneder.

AVSLAGET
61-åringen skriver 1. april 2009 til Försäkringskassan om sin egen tilstand: «Angst. Verk. Depresjon. Klarer ikke stress. Korttidsminnet fungerer ikke. Gråteattakker.»

I legens sykemelding oppgis ødelagte tomler, sterk angst og depresjon.

Han mener hun åpenbart ikke kan jobbe.

Saksbehandleren, hun sitter på sitt kontor langt unna, har aldri møtt pasienten, leser legens sykemelding, men bestemmer seg for at ett eller annet sted i det «regulære» arbeidsmarkedet innen Sveriges grenser, finnes det en arbeidsgiver med en stilling for en 61 år gammel kvinne med ødelagte hender, sterk angst og depresjoner. Mari-Louise fratas sin sykelønn.

BREVET
Saksbehandleren sender brevet. Mari-Louise mottar det skjærtorsdag. Hun ringer datteren sin på jobben. «Det er så fornedrende,» skriker hun i telefonen. Gråter og er helt fra seg. Hun avlyser middagsplanene påskeaften.

Første påskedag finner de henne død i sengen. Hun hadde ikke skrevet noe avskjedsbrev, kun et enkelt «Förlåt». I stedet hadde hun lagt fram legens sykemelding og saksbehandlerens avslagsbrev.

I år skal over 30.000 sykemeldte kastes ut av den svenske sykelønnsordningen.

De skal inn i «det regulære arbeidsmarkedet». Der må de konkurrere med 400.000 friske arbeidsløse.

KJENTE ARGUMENTER
Argumentene for å innføre dette systemet kjenner vi også fra Norge. De handlet om «utenforskapet» – passiviserende sykemeldinger og hundretusener i såkalt arbeidsfør alder som lever på uføretrygd.

Statsminister Fredrik Reinfeldt kunngjorde kursendringen i september 2007: «Nå skal vi bort fra dette passive, å ikke gjøre noe, at mennesker får forlate arbeidsmarkedet, dette friske folket som har vært så sykemeldt og der hundretusentalls mennesker har forlatt arbeidsmarkedet, nå erstatter vi det med et system som reagerer».

DE «OVERFLØDIGE»
Vår tids kapitalisme har et systemproblem: Det er ikke nok jobber til alle. Så hvordan skal de «overflødige» oppbevares? Her står striden.

Næringslivet ønsker at flest mulig skal søke på jobber og være tilgjengelige, selv om kanskje noen hundre tusen ikke kan regne med å få noen jobb. Høyresiden vil derfor kutte i ytelsene og sterkt begrense adgangen til dem. Slik Sveriges regjering nå gjennomfører, med hard hånd.

Dette gir to gevinster:

De innsparte trygdebudsjettene kan deles ut som skattelette. Samtidig blir titusener av nye, desperate arbeidssøkere blir tilgjengelig i nedre ned av arbeidsmarkedet.

Dette kan kalles «Den blå arbeidslinja».

EN ANNEN LINJE
Fagbevegelsen vil derimot forsvare ytelsene. Dette gir to gevinster. Den enkelte «overflødige» slipper å miste all trygghet og havne i fattigdom, mens de som har jobb slipper at en masse desperate mennesker som vil gjøre «hva som helst» for luselønn presses inn i bunnen av arbeidsmarkedet.

Samtidig har fagbevegelsen historisk hevdet samfunnets ansvar for sysselsetting. Den enkelte skal ha rett til arbeid – og plikt til å arbeide hvis hun kan – men når det ikke finnes arbeid, sikrer samfunnet med en trygg ytelse den enkelte mot et uverdig liv.

Dette er «Den rødgrønne arbeidslinja».

EN MENGDE BYRÅKRATER
Til våren kommer forslagene om endringer av uføreytelsene. Da får vi se fargen på sittende regjerings arbeidslinje.

I mellomtiden jobber et ekspertutvalg på oppdrag fra Jens Stoltenberg med sykelønn. Utvalgets leder forteller Dagens Næringsliv at ekspertene har valfartet over grensa: «Vi bruker mye tid på Sverige. Hele utvalget har vært på studietur dit, og vi har snakket med en mengde svenske byråkrater».

Det er nok smart å snakke med noen sykemeldte også.

Eventuelt pårørende.

Se SVTs dokumentar her.